Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nord universitet har fått styrket sin økonomi

Nordland, Trøndelag, ja, hele Norge trenger at Nord universitet lykkes.

Protester: Mellom rundt 7000 personer deltok nylig i støttemarkeringen for å bevare Nord universitet i Namsos. Foto: Bjørn Tore Ness/Namdalsavisa/NTB scanpix
Protester: Mellom rundt 7000 personer deltok nylig i støttemarkeringen for å bevare Nord universitet i Namsos. Foto: Bjørn Tore Ness/Namdalsavisa/NTB scanpix

Mitt mål er at studentene og de ansatte skal ha et godt universitet som tilbyr forskning og utdanning som arbeidslivet i regionen trenger.

Rektor sin rapport om ny studiestedsstruktur har vekket stort engasjement. Forslaget innebærer at forsknings- og undervisningsaktiviteten vil styrkes på noen av dagens 9 studiesteder, mens andre avvikles eller reduseres ved at hele eller deler av dagens aktivitet flyttes. Rapporten er sendt på høring og forslaget behandles i slutten av juni.

Annonse

Nationen har i to ledere 2. og 6. mai omtalt forslaget. I begge ledere fremstilles det som om Nord universitet er underfinansiert. Faktum er at Nord har fått styrket sin økonomi de siste årene. De får i år 1,4 milliarder kroner og har siden 2015 til i dag hatt en realvekst på hele 6,1 prosent. Det er en vekst som er godt over snittet for universiteter og høyskoler. En viktig årsak til det er at de har fått penger til 66 nye doktorgradsstillinger og postdoktorer. Det tilsvarer en dobling i antallet rekrutteringsstillinger fra 2014, og i samme periode fått tildelt midler til 105 nye studieplasser. Som stortingsrepresentant fra Venstre var jeg en av dem som bidro til dette løftet, gjennom mange budsjettforlik på Stortinget der det meste av veksten ble vedtatt. Samtidig er fordelingen av basismidlene til universiteter og høgskoler i stor grad historisk betinget, og reflekterer prioriteringer fra Storting og regjering fra 1811 og frem til i dag. Det handler blant annet om fag- og studieportefølje. Venstres innsats for de nye universitetene, herunder Nord, var en bevisst prioritering for å rette opp noe av denne skjevheten i basismidlene.

Nationen hevder også at Venstre er naive fordi min partileder og jeg har sagt at vi ble overrasket over deler av rektors forslag til kutt og reduksjoner i studiesteder. Nationen mener strukturreformen for høyere utdanning er en oppskrift for sentralisering. Det trenger det ikke være. For meg har det vært viktig å minne om at styret ved Nord må ha to tanker i hodet. De skal både vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet og hvordan de kan levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Jeg har også minnet om at universitetet skal levere blant annet sykepleiere til helseforetakene og at det må være en del av vurderingen. Da Stortinget vedtok den nye strukturreformen med stort flertall, var det et klart krav at de sammenslåtte universitetene og høyskolene skulle bidra god tilgang til høyere utdanning over hele landet og at institusjonenes regionale roller skal styrkes. Det var to av seks mål med reformen. Disse målene står selvfølgelig fortsatt.

Jeg ønsker samtidig å understreke at dette også handler om institusjonelt selvstyre og akademisk frihet for våre universiteter og høgskoler. Alt kan og skal ikke styres fra Oslo. Det er styrene som har fått ansvaret for organiseringen av universiteter og høyskoler fordi styrene kjenner institusjonenes behov, begrensninger og muligheter best. Nå skal det være en grundig høringsrunde hvor alle kan få sagt sitt til rektors forslag. Samtidig har styret bedt om flere analyser – blant annet av behovet for å utdanne kandidater til offentlig sektor og arbeidsliv i og for de ulike regionene og hvilke konsekvenser endringer i studiestedsstruktur kan få for andre deler av arbeids- og samfunnsliv. Det mener jeg både er riktig og viktig informasjon for at styret kan ta beslutninger på et godt grunnlag.

Neste artikkel

Gruvedrift for grønt skifte og lokale arbeidsplasser