Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Noen opplysninger om metan

I Nationen torsdag 25/7-19 under replikk blir det spurt om hvor det blir av metanet i atmosfæren.

Metan: Over en hundreårs periode etter utslipp er metan om lag 28 ganger mer effektiv som drivhusgass enn CO2. Foto: Tore Meek/NTB scanpix

En liten andel metan blir tatt opp i jordsmonnet, men det aller meste blir brutt ned i atmosfæren. Nedbrytingen av metan starter hovedsakelig ved reaksjon med det svært reaktive stoffet hydroksylradikalet (OH). Det blir dannet vanndamp og et annet reaktivt stoff. Etter dette skjer det flere ulike reaksjoner, og det blir blant annet dannet CO2 og ozon( O3). Ved nedbrytingen av metan blir det altså dannet tre nye drivhusgasser. Dannes vanndampen i den stabile delen av atmosfæren i området omkring ozonlaget, blir vanndampen værende der over en lengre tid og bidrar til drivhuseffekten. Bidraget til drivhuseffekten fra disse tre drivhusgassene er om lag like stort som bidraget fra selve metan. Ved sammenligning av virkningen av metanutslipp med CO2-utslipp er dette tatt med i beregningene. Over en hundreårs periode etter utslipp er metan om lag 28 ganger mer effektiv som drivhusgass enn CO2. 1 kg metanutslipp svarer altså til 28 kg CO2-utslipp.

Annonse

Det kommer også en del feilinformasjon om tider når det gjelder metan. Levetida for en gass er den tida det tar før gassmassen i atmosfæren er skiftet ut med ny gass. For metan er denne på om lag 9 år. I forbindelse med utslipp er det tilpasningstida som er aktuell. Tilpasningstida til en gass er den tida det tar før 37 prosent av tilført gassmasse er igjen i atmosfæren. Påvirker tilført gassmasse ikke fjerningen av gassen fra atmosfæren, er disse tidene like. For metan er dette ikke tilfelle. Konsentrasjonen av hydroksylradikalet i atmosfæren er svært lav, og ved tilførsel av metan forbrukes det OH, og reaksjonen går saktere. Dess mer metan det sendes ut i atmosfæren dess saktere går nedbrytingen av metan. Med dagens utslippsmengde av metan er tilpasningstida ca. 12,4 år. Om lag 12,4 år etter et metanutslipp på 1 kg er det altså 0,37 kg igjen i atmosfæren. Det er en utbredt misforståelse at alt av metan da er borte fra atmosfæren.

Er de globale utslippene av metan større enn den metanmassen som blir fjernet, øker metanmengden i atmosfæren. Dette er dessverre tilfelle i dag. Det er feil det som blir påstått i Nationen lørdag 20/7-19 at konstant utslipp av metan gir konstant mengde av metan i atmosfæren. Konstant mengde av metan i atmosfæren blir det først når tilført metanmengde er like stor som den som fjernes. For at dette skal skje må de globale utslippene reduseres. Disse emnene er utførlig behandlet i boka "Klima, energi og miljø" av Arne Myhre på Universitetsforlaget.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dårlig forsøk på grønnvasking av cruise