Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Noah – idealisme eller kommersialisme?

I forbindelse med fremleggingen av neste års statsbudsjett har den sittende regjering fjernet dyrevernsorganisasjonen Noah fra listen over foreninger som bør få statsstøtte.

Her fra en aksjon Noah hadde utenfor Stortinget i 2017. 

Foto: Cornelius Poppe / NTB
Her fra en aksjon Noah hadde utenfor Stortinget i 2017. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Noah er organisert som en stiftelse der stifteren, Siri Anjuna Martinsen, er styreleder og daglig leder. Dette innebærer i praksis at Martinsen har full kontroll over organisasjonens drift.

Les svaret fra Siri Martinsen her:

Det er med andre ord ikke en generalforsamling, årsmøte eller lignende som er det øverste organ i en stiftelse. Dette er jo praktisk for den som vil drive kommersiell virksomhet. Martinsen har i mange år vist at hun er en fremragende forretningskvinne.

Hun er kanskje en av Norges dyktigste i så måte målt etter vanlige bedriftsøkonomiske normer.

I 2020 hadde hennes stiftelse en omsetning på 21.899.963 kroner og et driftsresultat på 7.663.120 kroner, i 2021 økte hun omsetningen til 24.579.853 kroner, med et driftsresultat på 7.544.446 kroner. Dette gir en samlet resultatgrad over to år på ikke mindre enn 32,7 prosent!

Meget imponerende. Sagt på en folkelig måte, Røkke og Fredriksen «ta dere en bolle».

Annonse

Det er ingen jeg kjenner, som har drevet forretning gjennom koronaperioden, som er i nærheten av slike tall. Stiftelsen har ingen langsiktig gjeld. Bankinnskudd og kontanter er på småpene 28.821.843 kroner. Det er få som klarer å fremvise en forretningsdrift med tilsvarende soliditet og likviditet.

I note 6 i årsregnskapet for 2021 skriver Martinsen at i forbindelse med den pågående ulverettssaken mot staten er det sannsynlighetsovervekt for at Noah ikke trenger å betale saksomkostninger på cirka 1.000.000 kroner. Dette er den samme staten som ga stiftelsen hennes 730.000 kroner i 2021 (tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet).

En stat Noah ikke betaler skatt til, i og med at organisasjonen defineres som veldedighet. Dette viser at Noah kan føre cirka 10 rettssaker samtidig mot staten i 10 år fremover uten at det er noen risiko for selskapet. Noe som står i skarp kontrast til det inntrykket man får når en er inne på Noah sine sider.

Her kan man bli forledet til å tro at almissene de urbane jentene i alle aldre bidrar med, er til en verneorganisasjon på fattigdommens rand. Cirka 95 prosent av de som kommenterer på Noah sine sider er kvinner og det er derfor grunn til å undres, er de rett og slett en kommersiell målgruppe i denne sammenheng? (Basert på opptelling av 100 tilfeldige kommentarer).

Propagandaen som Noah bedriver sikter seg inn mot temaer som skaper emosjoner og sterke følelser, ofte også sinne. Bruken av bilder som viser dyr i forferdelige situasjoner er gjengangere. Disse blir brukt sammen med begreper som drap, mord, lemlestelse, skadeskutt og så videre.

Noen ganger svinger pendelen helt over og viser dyr i en harmoni med lyriske overtoner, lykkelige og lekne. Dette rører selvsagt omsorgsgenet og vårt sjelsliv. Samtidig klarer Martinsen å overbevise de mottakelige om at det som blir fremstilt er sant og etterrettelig, noe det altfor sjeldent er.

Denne genistreken av en parallell til tv-pastorene er det som bidrar til at gaveinntektene i 2021 alene sto for formidable 22.567.447 kroner. Kommer disse gavene som et resultat av et oppriktig ønske om å drive opplysningsarbeid og dyrevern?

Nei, de kommer fordi konflikteskalering og polarisering skaper stemninger som bidrar til at lommeboka åpnes, og kollektbøssen fylles. Profittmaksimering er et dekkende begrep. Det er derfor betimelig å spørre deg Siri Martinsen, driver du idealisme eller kommersialisme?

Neste artikkel

Angrep er beste forsvar