Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NHOs redsel for en konstruktiv EØS-debatt

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Avslørende retorikk: Retorikken avslører en kronisk redsel for en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge, skriver Roy Pedersen. Foto: Eskild Johansen
Avslørende retorikk: Retorikken avslører en kronisk redsel for en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge, skriver Roy Pedersen. Foto: Eskild Johansen

Ifølge leder av NHOs Brusselkontor, Ingebjørg Harto, er det ikke måte på hvor ille britisk befolkning og bedrifter har det etter brexit. «Elendigheten i Storbritannia kan i beste fall tjene som et skrekkens eksempel på hva en frikobling fra EU kan føre til», hevder Harto (Nationen 03.02.22).

Bakgrunnen for den voldsomme språkbruken handler mindre om Storbritannia og mer om NHOs hjertebarn, EØS-avtalen. Retorikken avslører en kronisk redsel for en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge, når vi ser at andre land beviselig handler godt med EU uten å importere hundrevis av EU-regler i året eller avstå suverenitet til EUs mange byråer og EØS-tilsynet ESA.

Pandemien gjør det ekstra vanskelig å vurdere de økonomiske virkningene av brexit. Noen holdepunkter har vi likevel for at verdiskapningen i Storbritannia ikke har tatt skade.

Det internasjonale pengefondet IMFs World Economic Outlook fra januar angir en høyere økonomisk vekst i Storbritannia i 2021 enn i gjennomsnittet for eurolandene (7,2 prosent mot 5,2 prosent). Dessuten sier IMFs prognose at veksten i 2022 også vil være høyere i Storbritannia enn for eurosonen (4,7 prosent mot 3,9).

En gjennomgang av britisk økonomi utarbeidet av De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte (Etter brexit, De Facto-notat 1:2022) viser at handelen med varer til EU gikk ned fra 2019 til 2020, men tok seg en del opp igjen i 2021. Det er særlig importen som er redusert, mens eksporten fra Storbritannia til EU er mer stabil. Resultatet er at Storbritannia har styrket handelsbalansen overfor EU.

Annonse

For handelen med tjenester er bildet lignende. Vi ser at import er mer redusert enn eksport, noe som igjen bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen. Denne utviklingen tyder på at selve markedsadgangen til EU ikke er et problem.

Harto erkjenner at «køene er forsvunnet» på grensen mellom EU og Storbritannia, men at det fortsatt er et problem med tollpapirer. Det er et spesielt argument i norsk sammenheng, ettersom Norge er utenfor EUs tollunion. EØS eller en handelsavtale utgjør ikke noen forskjell.

Et annet poeng i norsk sammenheng er at britene også har frikoblet seg fra EUs energiregelverk og energibyrået Acer. Regulering av strømkabelen North Sea Link fra Kvilldal til Blyth er derfor et spørsmål mellom Norge og Storbritannia. Med de uholdbare strømprisene reises kravet om reforhandling av avtalene for utenlandskablene fra mange hold.

Brexit har gjort det mulig å reforhandle vilkårene for NSL-kabelen uten at EØS-avtalen og EUs energipakker begrenser mulighetene til å ta kontroll med krafteksporten, som er et problem for eksempel når det gjelder tysklandskabelen NordLink.

Harto er kritisk til at regjeringen skal evaluere EØS-avtalen og undersøke erfaringene med andre handelsavtaler med EU. Er ikke hun og NHO bekymret for det økende underskuddet for fastlandsnæringene vi har sett under EØS-avtalen? Handelen med fastlandsvarer til EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

Ett eksempel på den negative handelsutviklingen under EØS-regimet er landbruksvarer.

Importen fra EU har økt kraftig, fra 10 milliarder kroner i 2000 til 51 milliarder i 2020, korrigert for eksport en nettoimport på 44 milliarder kroner. Denne ubalansen i handelen er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet.

Situasjonen viser også behovet for en åpen og mer konstruktiv debatt om EØS-avtalen og alternativene.

Neste artikkel

Folkets nei fra både 72 og 94 står seg godt