Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

NHO med påtatt omsorg

Vilkårene for arbeidslivet og for landbruket ivaretas best uten EØS-avtale.

Tore Myhre og NHO overser Norges sterke stilling i handelsforhandlinger med EU, skriver innsenderen. Foto: NHO
Tore Myhre og NHO overser Norges sterke stilling i handelsforhandlinger med EU, skriver innsenderen. Foto: NHO

Brexit-avtalen er mye dårligere enn EØS, mener Tore Myhre fra NHO (Nationen 19.02).  Sett fra EU sitt ståsted, kan han ha rett i det. Sett fra London er svaret det motsatte.

Storbritannia og EU er nå to likeverdige handelspartnere. Det er ikke lenger slik at den ene parten dikterer reglene og den andre parten må følge dem, slik Norges stilling langt på vei er innenfor EØS.

Alt går sjelden knirkefritt når nye avtaler skal settes ut i livet. Papirmølla har skapt forsinkelser for britisk eksport og import inntil teknologiske løsninger er på plass. Mer enn 25 år etter at EØS-avtalen trådte i kraft, sliter Norge fortsatt med å tilpasse seg regelverket og får stadig påpakning fra ESA for såkalt etterslep.

NAV-skandalen viser at det norske byråkratiet selv etter et kvart århundre ikke hadde fått med seg hvilke regler som gjaldt allerede i 1994. Slike omstendigheter er ikke i seg selv argumenter mot å inngå mellomstatlige avtaler, hvilket Myhre sikkert er enig i.

Myhre er prisverdig nok opptatt av strenge og forpliktende regler innen arbeidsliv, helse, miljø og sikkerhet, som han hevder EU forsvarer.  EU-medlemskap har ikke hindret britiske regjeringer fra å redusere disse rettighetene på viktige områder. Ingen har som tidligere statsminister Margaret Thatcher brutt ned fagbevegelsen og faglige rettigheter. Det tok hun fatt på i tiåret etter at Storbritannia ble tatt opp i det daværende fellesmarkedet (EF).

Annonse

Erfaringene viser at EU og EØS snarere er til hinder for å styrke disse rettighetene, i hvert fall når det kommer til å effektuere dem.

Av kapitlet om arbeid og sosiale standarder (kap. 6) i Brexit-avtalen framgår det at partene ikke skal svekke eller redusere arbeidervern og sosial beskyttelse. Avtalen henviser til kjernekonvensjonene i ILO, herunder organisasjonsfriheten og den kollektive forhandlingsretten. Dette gir selvsagt ingen garantier, men britene står nå fritt til å vedta så høye sosiale standarder og krav ved offentlige anbud som de ønsker. Det er det opp til britene å avgjøre gjennom politiske valg.

Norge har et importvern for landbruksprodukter.  EØS-avtalen omhandler i utgangspunktet ikke landbruk, men artikkel 19  omhandler gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Det er unntaket landbruket har fra EØS-avtalen som har gjort at vi fortsatt har et tollvern mot EU. Storbritannia hadde nulltoll og kvotefrihet som utgangspunkt for forhandlingen og et ønske om å videreføre dette. Det vil ikke være Norges utgangspunkt.

Samtidig ser vi at landbruksvareimporten fra EU likevel har økt kraftig gjennom forhandlinger og bestemmelser i EØS-avtalen (artikkel 19 og protokoll 3). Ved hver gjennomgang av handelsvilkårene er det et press fra EU om å øke kvotene for eksport til Norge

Budskapet fra Myhre og NHO er at det er håpløst å forhandle med EU for alle land som ikke er stormakter, og at ikke en gang Storbritannia har klart å få til en god avtale.

Forhandlingsmakt handler om hva man har å tilby og hva man får tilbake. Med våre naturressurser og høye kompetanse har Norge særdeles gode kort på hånden.

Like lite som Kina i forhandlinger ville ha den frekkhet å kreve at Norge innfører lover vedtatt i Beijing som vilkår for en handelsavtale, like lite forlanger EU i forhandlinger med New Zealand å overstyre nasjonalforsamlingen i Wellington som vilkår for markedsadgang.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

«Folk skal ha tilgang på rimelig strøm»