Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nettleiens meget urettferdige fastledd

Uansett hvor mye strømforbruket reduseres, så forblir fastleddet i nettleien akkurat like stort.

Fastleddet vi betaler til nettselskapene er like stort uavhengig av hvor mye strøm vi bruker. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Elektrisitetsprisene er økende, og vinteren langt fra over. Folk forsøker å redusere sitt strømforbruk, bl.a. med vedfyring. For Norge er slett ikke tom for ved. Men uansett hvor mye strømforbruket reduseres, så forblir fastleddet i nettleien akkurat like stort.

Det er urettferdig både overfor forbrukerne og overfor næringsdrivende som tilbyr alternativer til strømoppvarming eller energiøkonomiserings-tiltak.

Vi i Norsk Ved er et interesseforum for næringsdrivende vedprodusenter med ca. 3000 medlemmer. Forumet arbeider blant annet for å bedre næringens rammebetingelser. I mange år har vi argumentert overfor sentrale myndigheter for fjerning av det meget urettferdige fastleddet på nettleien. Der møter vi motstand fra politikerne.

Nettselskapene er i en monopolsituasjon, og dette er selvsagt også eneste praktisk løsning. Vi kan jo ikke bygge ut flere alternative strømledninger fram til forbruksstedene. I denne monopolsituasjonen har myndighetene etablert strenge inntektsrammer for nettselskapene, altså hvordan og hvor mye forbrukerne kan faktureres for nettleie.

Men nettleiens fastledd, det vil visst ikke myndighetene gjøre noe med. Norsk Ved har argumentert for at fastleddet må legges inn i den variable prisen for nettleie. Da vil forbrukerne kun betale nettleie for den strømmen de faktisk bruker. Og, både vedleverandører og andre energiselgere vil få en rettferdig konkurransesituasjon overfor strøm.

Annonse

Med dagens fastledd betaler også forbrukerne mer per kWh jo mindre strøm man bruker. Eksempelvis i Oppland viser siste nett-statistikk fra NVE at fastleddet per 7.5-2018 utgjorde kr 3798. Med et årlig forbruk på 10.000 kWh betyr dette at fastleddets andel av strømforbruket utgjorde kr 0,38 per kWh. Et forbruk på 20.000 kWh halverer denne energiprisen til kr 0,19 per kWh.

Men vi forstår jo hvorfor nettselskapene så veldig gjerne vil opprettholde dagens fastledd, for her ligger det store, garanterte inntekter. Førstekonsulent Andreas Bjelland Eriksen i NVE opplyser følgende: «Fastleddet utgjør omtrent 1/3 av nettleie-regningen for en gjennomsnittlig husholdningskunde på landsbasis, uten skatter og avgifter. Vi har da lagt til grunn 20.000 kWh i årlig forbruk.»

Enhver virksomhet ville jo være i en drømmesituasjon dersom man kunne ha en garantert, årlig inntekt av denne størrelsesorden, fullstendig uavhengig av salgstall. Men til tross for nettselskapenes monopolsituasjon synes altså myndighetene ordningen med fastledd er helt grei.

Som motargument får vi høre at mye av nettselskapenes kostnader er faste, og at det derfor ut fra en bedriftsøkonomisk tankegang er riktig å belaste kundene med et fastledd. Men en bedriftsøkonomisk tankegang er ikke automatisk rettferdig eller bra verken for forbrukerne eller andre, i hvert fall ikke i denne sammenheng.

Fastleddet innebærer altså at forbrukerne tvinges til å betale en fast sum uavhengig av deres strømforbruk. Med innlemmelse av fastleddet i en variabel pris ville de kun betalt for den strømmen de faktisk bruker.

For oss i vedbransjen er også dagens situasjon svært urettferdig og konkurransevridende. I stedet for å betale et fastledd, kunne forbrukerne valgt å spare strøm ved å bruke disse pengene til eksempelvis kjøp av ved. Da ville de fått rimeligere oppvarming.

I eksempelet Oppland kunne man for fastleddets pris, kr 3798, kjøpt vedenergi tilsvarende ca. 5000 kWh utviklet i en rentbrennende ovn. Men denne valgmuligheten har myndighetene bestemt at forbrukerne ikke skal ha.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

«Til orientering»