Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nei til utkjøpsordning

Hvorfor gikk landbruket med på dette?

Melkekvoter: Hvorfor ikke bruke forholdstall alene, spør innsenderen. Foto: Mariann Tvete

Jeg leser at avtalepartene i jordbruksoppgjøret har blitt enige om å redusere melkemengdene ved å bruke forholdsstallet samt en utkjøpsordning der staten kjøper opp kvoter. Bønder blir betalt for å slutte.

Hvorfor i all verden gikk jordbruket med på dette? Hvorfor kunne man ikke brukt forholdstallet alene? Da blir det likt for alle, og ingen presses eller fristes ut av næringa. Vi kunne redusert melkevolumet ved å ha noe færre kyr i hver besetning, eller aller helst ved å senke ytelsen ved å bruke mindre kraftfôr. Å bruke mye mer tankmelk til kalv vil også være en del av løsningen. Å gi melk til kalven i 4 måneder istedenfor 2 måneder ( 2 måneders melkefôring er fôringsnorm i dag) vil gi kalver med god vekst og som klarer seg med mindre kraftfôr.

Annonse

Hvem er det som er i faresonen for å bli med på en utkjøpsordning? Ikke de store som har mye gjeld og nettopp har bygget nytt. De som i stor grad har gitt seg, og som jeg er redd for at kommer til å gi seg, det er de små melkeprodusentene med få dyr og liten kvote. De som ennå ikke har bygget til løsdrift. Å få betalt for å slutte kan sikkert virke som en lettelse, når man står foran store investeringer i årene som kommer. Men det som er så synd er at det er nettopp disse produsentene som har best forutsetninger for å utnytte beiteressursene. Små besetninger på 5-20 kyr spredt rundt i hele Norge er det som er bærekraftig ressursutnyttelse.

Jeg lar meg ikke friste av disse utkjøpspengene i alle fall, og det håper jeg ingen andre gjør heller. Alle de gårdene der melkekvota er solgt, gårdene står igjen nærmest uten verdi for en selv, for neste generasjon og andre som vil inn i næringa. Det er tragisk.

Det er som hyttebygging og tomtesalg i fjellet. Man fristes av å få raske penger rett i lomma. Men når de er brukt opp, så sitter man igjen fattigere enn før.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Heller ikke Alpe-jordbruket kommer av seg selv