Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nei til tusenlapper, ja til milliarder

Mens det fortelles på nyhetene om alle milliardene som betales for å redde Norwegian, føles det som et paradoks å jobbe med småskala lokalmatprodusenter som får nei på sine søknader om koronastøtte fra staten.

Siden nedstengingen av landet har produsenter og ansatte i Bondens marked jobbet døgnet rundt for å redde livsverkene disse lokalmatbedriftene er, skriver Randi Ledaal Gjertsen. Foto: Tore Berntsen / Visualdays
Siden nedstengingen av landet har produsenter og ansatte i Bondens marked jobbet døgnet rundt for å redde livsverkene disse lokalmatbedriftene er, skriver Randi Ledaal Gjertsen. Foto: Tore Berntsen / Visualdays

Hvorfor er det enklere å hente ut milliarder til å drifte lite bærekraftig flytransport enn å hente ut noen få tusenlapper til å betale for dyrefôr til bærekraftig småskala matproduksjon?

Siden nedstengingen av landet har produsenter og ansatte i Bondens marked jobbet døgnet rundt for å redde livsverkene disse lokalmatbedriftene er. Produsentene har snakket med banken, permittert ansatte, begynt å kjøre ut varer til kundene, solgt via nettet og ellers vært kreative for å finne måter å skaffe inntekter på. Resultatet er magert når det gjelder penger i kassa, men arbeidstimer blir det mange av. Markeder over hele landet måtte avlyses, samtidig som inntektsstrømmen også stoppet opp innen restauranter og reiseliv. Flere av våre medlemmer selger i alle disse kanalene, og er hardt rammet av koronasituasjonen.

Det å få samfunnshjulene i gang igjen, på en måte som er smittevernmessig forsvarlig, er viktig for å begrense konsekvensene krisen på lang sikt. Den største utfordringen nå for småskala lokalmatprodusenter er likviditet, og Bondens marked jobber derfor intenst med å skape inntektsmuligheter for sine medlemmer.

Annonse

Vi har opprettet dialog med kommuneoverlegene for å kunne arrangere korona-tilpassende markeder, og har fått gode tilbakemeldinger på hvordan vi har løst smitteverntiltakene. Nå håper vi å få i gang alle markedsplassene våre, selv om vi vet at vi også på markedene må jobbe enda mer for hver krone.

Så langt har de fleste av produsentene våre ikke hatt nytte av krisepakkene. Regjeringens tiltak for å hjelpe næringslivet har gode intensjoner, men de må kalibreres for å treffe små familiebedrifter. Det må tas hensyn til at eiernes egeninnsats i små familiebedrifter ofte ikke kommer til uttrykk i regnskapene, spesielt ikke i enkeltpersonforetak. Man tar ikke timesbetalt, for man jobber med noe som skal sikre og videreutvikle drifta på gården for framtida. Noen har dessuten gården og foredlingen i samme bedrift. En egenandel på faste kostnader på 10.000 kroner per måned kan synes lav når du heter Espressohouse, men ikke når du driver Solbakken gård. På samme måte kan definisjonen av hva som er uunngåelige faste kostnader være høyst ulik.

Krisepakken kunne vært gitt i form av rentefritt lån som senere kan omgjøres til stønad som helt eller delvis ikke skal tilbakebetales. Da hadde bedriftene fått likviditet til å betale løpende kostnader og redusert risikoen for konkurs. Fordelen med at tiltakene gis som lån, er at bedrifter som tross alt kommer greit i pluss på slutten av året, egentlig ikke trenger offentlig støtte. Hvis krisesituasjonen blir langvarig, kan man få utsettelse på tilbakebetaling i 2021 og eventuelt få hele eller deler av lånet omgjort til stønad hvis 2021 også går svært dårlig.

Myndighetene hadde kjøpt seg tid til å finne bedre parametere og løsninger for stønadsordningene. De får bedre tid til å vurdere hver enkelt bedrift i ettertid. Bedriftene hadde sluppet risiko for å bli etterberegnet og straffet med gebyrer osv. Hvis noen egentlig ikke trenger stønaden eller har misbrukt ordningen, så er konsekvensen at lånet må tilbakebetales.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utviklingsfondet: – Må velge mellom sult eller korona