Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nedlagte gardsbruk – bedre enn sitt rykte

Antall såkalte nedlagte bruk i landet utgjør over tre ganger så mange som antall aktive jordbruksbedrifter. Det er på tide at de nedlagte brukas betydning synliggjøres bedre.

Oppvurdering: Betydningen av eiendommer uten aktiv jordbruksdrift bør oppvurderes, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Oppvurdering: Betydningen av eiendommer uten aktiv jordbruksdrift bør oppvurderes, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Av i alt vel 180.000 landbrukseiendommer i landet er det bare cirka 37.000 som er registrert med egen jordbruksdrift (SSB, 2020). Over 140.000 er dermed landbrukseiendommer som ikke er registrert med egen jordbruksdrift. Vel 12.000 av disse er eiendommer uten jordbruksareal – antakelig rene skogeiendommer. 131.000 er eiendommer der jorda er bortleid eller ute av drift. Disse siste omtales ofte som «nedlagte bruk».

Jeg vil peke på noen områder der nedlagte bruk har stor betydning, blant annet for bosetting, kulturlandskap, skogsdrift og småskala næringsaktivitet i bygdene. Jeg har innhentet tall både for landet som helhet, og også tall for min lokale region - Gjøvikregionen (kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land).

I landet som helhet var det i 2020 i alt cirka 354.700 bosatte på landbrukseiendom med bolighus, ifølge SSB. Av disse bodde 138.000 på eiendom med egen jordbruksdrift. Men på eiendom med jordbruksareal bortleid eller ute av drift bodde det vel 213.300 personer, det vil si mer enn én og en halv gang så mange som på eiendom med egen jordbruksdrift. I tillegg bodde cirka 3400 personer på eiendom uten jordbruksareal. Med andre ord var det en betydelig større bosetting på «nedlagte bruk» enn på bruk med egen jordbruksproduksjon.

For Gjøvikregionen fikk jeg følgende data fra SSB i 2015. Disse talla er da noe eldre enn landstalla, men forholdet mellom andel som bor på nedlagte bruk og bruk med egen jordbruksdrift må antas ikke å ha forandret seg mye på disse åra.

I alt 9612 personer bodde på landbrukseiendommer i Gjøvikregionen i 2015. Av disse bodde 4341 – eller 45 prosent – på en eiendom der det drives aktiv jordbruksdrift. 4165 bodde på eiendom med bortleie av jorda til andre – det vil si på såkalte nedlagte bruk. I tillegg var det 1106 bosatte på landbrukseiendom der statistikken ikke helt klarer fange opp hva jordbruksarealet brukes til, men SSB antok at hovedtyngden av disse også bodde på eiendommer uten jordbruksdrift.

I alt bodde altså 5271 personer eller 54,8 prosent av totalt antall bosatte på landbrukseiendom i regionen, på såkalte «nedlagte bruk». Uten denne aktive bosettingen på nedlagte bruk ville landbruksbefolkningen på bygdene i Gjøvikregionen være mer enn halvert.

Annonse

Bosetting på nedlagte bruk har også stor betydning for kulturlandskapet. Bosatte på disse eiendommene vil som regel bidra til vedlikehold av bygninger og gardsveier så vel som pleie av tun og hager.

I 2015 hadde Gjøvikregionen 3029 landbrukseiendommer med bosetting og av disse var 1191 aktive jordbruksbedrifter. Det betyr at det var bosetting på 1838 landbrukseiendommer utenom de aktive jordbruksbedriftene. Det tyder på at forholdene ligger til rette for at langt flere gardstun og boligbygninger kan holdes ved like på eiendommene uten aktiv jordbruksdrift enn på eiendommer med jordbruksdrift.

Dette gjelder vel og merke landskap knyttet til tun, bygninger, veier og lignende. Kulturlandskapet knyttet til selve jordbruksarealene er det selvsagt de aktive jordbruksbedriftene som pleier, både på landbrukseiendommer med og eiendommer uten aktiv jordbruksdrift siden de bruker jordarealet også på eiendommer uten egen jordbruksdrift.

Innenfor skogsdrift viser ganske ny statistikk (2019) for Gjøvikregionen at antall landbrukseiendommer med skog som ikke driver eget jordbruksareal er en god del større enn antall eiendommer som samtidig har jordbruksdrift. Dette er naturlig å vente siden det som nevnt er langt flere landbrukseiendommer uten egen jordbruksdrift enn med slik drift, og siden det hører skog til de aller fleste landbrukseiendommer.

Og statistikken viser dessuten at totalt produktivt skogareal på skogeiendommene uten egen jordbruksdrift er mye større enn tilsvarende på eiendommer med jordbruksdrift. Dette viser at eiendommer uten jordbruksareal har stort potensial for skogsdrift.

Antall skogeiendommer som hadde avvirkning i perioden 2009 til 2018 viser at i alle kommuner i regionen er det flere eiendommer uten jordbruksdrift som hadde avvirkning enn eiendommer som hadde jordbruksdrift. Dette tyder på at skog tilhørende «nedlagte bruk» blir aktivt driftet i svært mange tilfeller.

Også annen næringsvirksomhet som for eksempel småskala reiselivstilbud, utmarkstilbud og ikke minst utleie av boliger og driftsbygninger ligger godt til rette på «nedlagte bruk» så vel som på eiendommer med aktiv jordbruksdrift. Dette har en ikke statistikk på, men omfanget av skog og utmark, gardstun og bygninger på de såkalte nedlagte bruka tilsier at dette er en stor mulighet.

I det store og hele bør betydningen av eiendommer uten aktiv jordbruksdrift oppvurderes. De som eier disse, bør bevisstgjøres at de er med og bruker gårdene sine på verdifulle måter for seg selv og for bygdesamfunnet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Målretta investeringsstøtte avgjer framtida til små og mellomstore gardsbruk