Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturvernforbundet krever omlegging av norsk skogbruk

FN har slått alarm: Vi kan ikke redde klimaet uten at vi tar vare på naturen. Dessverre lykkes vi dårlig med begge deler.

Her Truls Gulowsen i gammelskog ved Follsjå i Telemark. Foto: Tor Bjarne Christensen
Her Truls Gulowsen i gammelskog ved Follsjå i Telemark. Foto: Tor Bjarne Christensen

Det foregår nå omfattende hogst av gamle naturskoger, og skogbruket tar generelt altfor lite hensyn til miljøverdier. Fortsetter det slik, vil det meste av naturskogene utenfor verna områder være borte i løpet av et par tiår, og miljøverdiene i den resterende skogen vil være sterkt redusert.

Gjennom en mannsalder med flatehogst og planting er det meste av Norges produktive skoger endret til «industriskog», der økonomisk utbytte kommer foran naturverdiene.

Mer enn 90 prosent av hogsten gjennomføres som flatehogst, og det er nå lite igjen av den varierte naturskogen med høyt biologisk mangfold. Fortsetter dagens praksis, vil det være en ulykke for naturen. Arter vil forsvinne, og store naturverdier vil gå tapt. Skal vi ta vare på naturmangfoldet i skogene våre, må de siste naturskogene forvaltes og vernes slik at miljøkvalitetene bevares. Resten av skogene må drives på en mer skånsom måte.

Flatehogst er også uheldig for de store karbonlagrene i skog, der inntil 80 prosent av karbonet ligger under bakken. Skogbruket må bygge på solid kunnskap om hvordan skogsdriften påvirker både biologisk mangfold og skogens evne til å lagre karbon. Hensynet til både naturmangfold og klima tilsier overgang fra ensidig flatehogst til mer varierte hogstformer.

Bevilgningene til skogvern må økes slik at vi snarest når minimumsmålet om 10 prosent vern av produktiv skog. Den skogen som har størst naturverdi må vernes gjennom frivillig eller annet vern.

Frivillig vern er en god ordning dersom skogeierne får informasjon om verneverdier og fordelene med ordningen. Forutsetningen er at riktige og store nok områder vernes. Statsforvalteren og miljøorganisasjoner må involveres i arbeidet med å dokumentere og informere om verneverdier og de mulighetene som finnes i frivillig vern.

Annonse

Skogsdriften må gjøres mer bærekraftig. Vi ser i dag mange eksempler på ødeleggende inngrep; som hogst i nøkkelbiotoper, altfor små kantsoner, omfattende kjøreskader, drastisk markberedning, ødelagte myrer og hogst av tiurleiker og hekkebiotoper for rovfugl.

Mye av dette er klare brudd på lovverket, og på PEFC-standarden som skognæringen selv administrerer. Det er helt nødvendig at skogeiere, tømmerkjøpere og entreprenører driver skogen i tråd med lover og regelverk.

Dette har Statsforvalteren i Trøndelag påpekt i et svarbrev til Naturvernforbundet, der det skrives rett ut at trøndersk skogbruk må bli bedre på klima- og miljøhensyn. Lignende forhold ser vi også andre steder i landet.

Registreringen av miljøverdier må gjennomgås med sikte på bedre dekning og økt kvalitet. Skogbrukets egen MiS-registrering har klare svakheter. Registreringene må utføres av fagpersoner som er uavhengige av næringen.

Skogbruksloven og bærekraftforskriften må endres slik at natur og næring likestilles i praksis, og det må stilles mye strengere krav til miljøhensyn. Lov og bærekraftforskrift må være tydelig, og uten henvisning til skogbrukets egen PEFC-standard.

Denne standarden, som er under revisjon og gir grunnlaget for sertifisering av tømmeret, må på en helt annen måte enn hittil sette klare krav. Den må ikke gi mulighet for tolkninger som underminerer målet med reglene, slik vi nå ser mange eksempler på.

Innsatsen på kontroll og oppfølging av lover og regler må skjerpes. Kommunene har ansvar for det som reguleres av loven, men myndigheten er begrenset og innsatsen for å kontrollere beskjeden. Kontroll og oppfølging av miljøhensyn må i sin helhet utføres av offentlig myndighet. Vurdering av nødvendige hensyn må foretas av forvaltningen gjennom meldeplikt for hogst, ikke som i dag - av skognæringen selv.

Neste artikkel

Mitt eget univers