Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturkrise i skogen – er dette enkelt?

Dagens mediebilde preges av jakten på enkle løsninger. Strømpriser, boligpriser og trafikkulykker må fikses. Ingen nyanser, det må skje nå.

Akseptabel naturpåvirkning: Det store spørsmålet er hvordan vi kan makte å bringe frem 15 millioner kubikkmeter høyverdig råstoff inn i bærekraftig industri hvert eneste år i all fremtid med en akseptabel naturpåvirkning, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Akseptabel naturpåvirkning: Det store spørsmålet er hvordan vi kan makte å bringe frem 15 millioner kubikkmeter høyverdig råstoff inn i bærekraftig industri hvert eneste år i all fremtid med en akseptabel naturpåvirkning, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Men som oftest er jo ikke sakene så enkle. Et virkemiddel får ofte noen uheldige bieffekter og et valg får gjerne uheldige konsekvenser for noe annet.

Skogen produserer store mengder fornybare råvarer og er en del av løsningen på mange av framtidens utfordringer. Alle liker skogbrukets produkter. Folk pusser opp og kjøper trebaserte bygningsmaterialer, og unge urbane mennesker omgir seg med pappkopper med kaffe, barnebleier og netthandel i pappesker.

Fornybart er jo løsningen. Men samtidig er det stemmer som erklærer at det er en naturkrise med dagens skogbruk. Det skapes et inntrykk av lite kontroll og stort tap av arter og karbon.

Noen forskere erklærer, med utestemme, at skogen er et enormt karbonlager som bør få stå i stedet for å hogges. Og dersom det skal hogges, bør man i hvert fall vente lenge og i størst mulig grad hogge med bruk av lukkede hogstformer. Skogbruket må dessuten slutte med gran og heller satse på lauv.

For å sluttføre elendighetsbeskrivelsen skapes et inntrykk av at skogbruket kun driver med gran selv om furudominert skog utgjør omtrent halve skogarealet i Norge og at lauvandelen øker år for år.

Annonse

Hvorfor stilles ikke spørsmålet: Er det virkelig så enkelt? Hvis man mener at grana ikke tåler dagens og morgendagens klima, hvordan kan de samme forskerne da mene at den vil være et stabilt karbonlager ved høy alder? Og kan man virkelig konvertere dagens trebaserte bygningsindustri til å bruke trelast av bjørk? Eller bøk?

Er det realistisk? Spør du byggenæringen, vil nok svaret være et nokså unisont nei. Grana har helt unike egenskaper i bygningskonstruksjoner og som innsatsfaktor i papir og kartong.

Vi har mange sjeldne arter i Norge og svært mange av dem befinner seg i skogen. Naturlig nok. Hvor skulle de ellers befinne seg? Og mange av dem vil bli påvirket av hogst på den enkelte lokaliteten. Dette brukes som et bevis på at norsk skog er midt inne i en naturkrise – selv om det ikke finnes konkrete holdepunkter for det.

Men så var det dette med enkle svar på kompliserte spørsmål. Forskere bør forpliktes til å gå dypere i problemstillingene. Det svekker troverdigheten når personlige oppfatninger overskygger kunnskap. Det å forkynne at det er best for naturen å la den være i fred, er ikke spesielt genialt.

Det store spørsmålet er hvordan vi kan makte å bringe frem 15 millioner kubikkmeter høyverdig råstoff inn i bærekraftig industri hvert eneste år i all fremtid med en akseptabel naturpåvirkning. Det vil forutsette bruk av skog og en brukt skog har en del andre egenskaper enn en ubrukt skog. Men det er konsekvensen av at vi skal forsyne en overbefolket klode med varer – og den oppgaven har ikke enkle løsninger.

Neste artikkel

Hva som står på spill