Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nasjonal vindkraftramme bør legges på is

Vindkraft gir bare klimagevinst om den erstatter fossil energi.

Nasjonal ramme for landbasert vindkraft legger til rette for vindkraftutbygging vi ikke trenger, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Nationens leder 2. mars omhandler arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft. Lederen kan gi et inntrykk av at mer vindkraft er avgjørende for å få ned utslipp av klimagasser i Norge, men vindkraft gir bare klimagevinst om den erstatter fossil energi.

Hovedproblemet er at dette går altfor tregt – Norges utslipp av klimagasser har vært relativt stabilt på ca. 52 millioner tonn de siste 10–20 årene. Som lederen riktig påpeker vil det være behov for 30–50 TWh i fornybar energi for å erstatte dagens forbruk av fossil energi.

Få har fått med seg at dette er energi vi vil kunne dekke, med god margin, på relativt kort sikt.

Summerer vi nåværende gjennomsnitt for krafteksport og kraft fra allerede gitte vindkraft konsesjoner (30 TWh), oppjustering av bestående vannkraftverk (10 TWh), energieffektivisering (10 TWh, minimum) økt vannkraftproduksjon som følge av økt nedbør (5-10 TWh), gir dette til sammen 50–60 TWh (tidligere NVE-direktør Erling Diesen, Dagsavisen 27/2).

Det er gitt inntrykk av at f.eks. elbiler vil ta en god del av kraftoverskuddet. Så er ikke tilfelle. Regner vi for Norges del et antall elbiler på 500.000 i overskuelig framtid (opp fra 200.000 i dag) gir dette et samlet kraftforbruk på 1.9 TWh, altså relativt ubetydelig.

Siden det er tvilsomt at vindkraft vil erstatte større mengder fossil energi på kort (og også mellomlang) sikt, gjenstår eksport for å bli kvitt overskuddskraft. Dette er den viktigste grunnen til presset for å bygge flere utenlands kabler.

Annonse

Det er gitt inntrykk av at kabler er nødvendig for å sikre forsyningssikkerhet i tørrår, men dette behov dekkes i overflod av allerede eksisterende kabler. Et (vikarierende) argument er at Norge skal bidra til et grønt skifte i Europa, men eksporterer vi f.eks. 20 TWh utgjør det bare ca. 1 promille av Europas energibehov. Det blir ikke mye grønt batteri av det.

Klimagassutslippet i kvotepliktig sektor bestemmes dessuten av kvotegrensen og prisen pr. kvote. Utslipp kan kun reduseres om kvotetaket reduseres.

Zero hevder, som referert i lederen, at en vindkraftutbygging på 30–50 TWh kun vil beslaglegge 2 promille av det norske landarealet. Andre beregninger viser et langt større areal. Blant annet vil turbinene settes på de høyeste toppene og antall turbiner bestemmes av avstanden mellom toppene. Der vind og nett-tilknytning er gunstig vil dessuten flere vindkraftverk anlegges i samme region.

Anleggene på Fosen med 277 turbiner og 241 km nye veier dominerer landskap og natur over flere hundre kvadratkilometer. Tilsvarende er sørvestlandet i ferd med å bli et sammenhengende stort vindkraft anlegg.

Nationens leder viser til at to av tre nordmenn mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land, men at denne støtten kan endre seg når de konkrete prosjektene kommer. Underforstått, den som intervjues hadde mangelfulle kunnskaper – ikke bare når det gjelder størrelsen på naturinngrepene, men også om den manglende (norske) eller minimale (globale) klimaeffekten av mer norsk vindkraft de nærmeste årene. Med slik kunnskap hadde sannsynligvis svaret blitt et annet.

Nasjonal ramme for landbasert vindkraft legger til rette for vindkraftutbygging vi ikke trenger. Den tar også oppmerksomheten bort fra det egentlige problemet: den katastrofalt langsomme utskifting av fossil energi- med fornybar energi.

De kolossale vindkraftprosjektene gir samtidig skinn av politisk handlekraft. Dermed tar de oppmerksomhet og incitamentet bort fra felt hvor Norge virkelig kunne bidra: nytenkning og innovasjon innenfor CO2 fangst, utnyttelse av jordvarme og ikke minst vindkraft til havs.

For vindkraft til havs er naturinngrepene langt mindre enn på land, vinden mye jevnere, kraftpotensialet langt høyere og mulighetene for norsk leverandørindustri noe helt annet enn for landbasert vindkraft. Ulike aktørers motiv (myndigheter inkludert) for investeringene i dagens landbaserte vindkraft er i realiteten å tjene penger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lik nettleige i heile landet er ein kamp som må vinnast