Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nasjonal ramme for rasering av norsk natur?

Verden trenger fornybar og klimavennlig energi. Men må vi ofre uerstattelig norsk natur for å få til dette?

Vindkraft: Noen av vindturbinene i Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune. Foto: Jan Kåre Ness/NTB scanpix

Norge har rik tilgang til vindressurser på land og til havs. Det kan gi lokal og nasjonal verdiskaping, men vindkraft er eksempel på at klimavennlig ikke alltid er miljøvennlig. Vindkraft er arealkrevende energiproduksjon hvor konfliktnivå ofte er høyt med miljøinteresser, landskap og artsmangfold. Natur og landskap har en egenverdi, og betyr mye for folks livskvalitet, stedsidentitet og folkehelse.

Natur er Norges fellesarv og ressurs. Vi har plikt og rett til å bevare den for nåtid og framtid.

Hver enkel ny vindkraftturbin plassert i norsk natur krever en halv fotballbane oppstillingplass og 800 meter vegutbygging. Veginngrepet for hver enkel vindturbin tilsvarer lengden av en norsk kortbaneflyplass.

NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft peker ut 13 områder på til sammen 29.000 km2. Det tilsvarer hele Belgia sitt landareal.

Forstår vi hva som står på spill for norsk natur? Det er mer enn en mild bris som blåser over landet med vindkraftutbygging. Med hvilken rett for våre etterkommere tar vi irreversible beslutningene om massiv nedbygging av norsk natur?

Annonse

Naturviterne vedtok på sitt landsmøte i mars å si nei til endring av kyst- og fjellandskap til vindkraftanlegg uten at naturverdier blir tillagt stor vekt. Konsekvensene ved eksisterende vindkraftverk og de under bygging må evalueres samlet før nye konsesjoner gis.

Vindkraft må være økologisk, sosialt og økonomisk bærekraftig. Klimavennlig alene er ikke god nok bærekraft, når store naturverdier blir berørt. Vindkraftutbygging som ikke legger igjen tilstrekkelig verdier lokalt, og ikke sikrer nasjonalt eierskap av energiressursen, bør ikke åpnes for.

Vindkraft til havs må prioriteres, og potensialet for energiøkonomisering må nyttes. Norge må prioritere opprusting av eksisterende vannkraftanlegg og bruk av solenergi.

Det er mulig å produsere fornybar energi fra areal som er nedbygd og der inngrep allerede er gjort, bygningstak fra industri/næring, landbruk og boliger. Om lag 20 prosent av antatt økt strømforbruk i Norge fram mot 2030 kan dekkes av solenergi.

Opprusting av eldre vannkraftanlegg innenfor gjeldende regulering kan gi mer energi. Næringen mener skatteregimet for vannkraft hindrer oppgradering av gamle kraftverk. Et ekspertutvalg om beskatning av vannkraftverk skal levere sin rapport høsten 2019. Når Norge har leterefusjonsordning for fossil energiutvinning, olje og gass, bør vi vel kunne ha ordninger som stimulerer til oppgradering av eldre vannkraftverk?

Kunnskapsbasert og kontrollert forvaltning av natur og landskap må ligge til grunn når Norge omstiller seg til lavutslippssamfunnet vi har forpliktet oss til i Parisavtalen. Norge må innfri forpliktelsene i europeiske landskapskonvensjon og konvensjon om biologisk mangfold. Naturverdier og artsmangfold må vektes langt høyere enn i dag i vindkraftsøknader.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

NVE og Cicero som EUs vindkraftagenter!