Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når politikerne må holdes i ørene av rettsapparatet

I Gunnar A. Gundersens kronikk hevder han at lagmannsretten er i ferd med å innta en politisk rolle. Han viser til tingrettens dom om at Letjennaflokken, som ble skutt januar 2020, ble opprettholdt av lagmannsretten i juli.

Over 60 prosent av Norges befolkning er for rovdyr i norsk natur og vi bor i rovviltprioriterte områder, skriver Ida Skjerden. Foto: Mostphotos
Over 60 prosent av Norges befolkning er for rovdyr i norsk natur og vi bor i rovviltprioriterte områder, skriver Ida Skjerden. Foto: Mostphotos

Var han like misfornøyd da lagmannsretten tillot skyting av fire ulveflokker inne i sonen, da de overprøvde tingrettens midlertidige avgjørelse i februar i år?

Han påstår at julidommen sendte sjokkbølger inn i ulvesonen. Jeg og de fleste nordmenn bor der og vi ble lettet over at lagmannsretten nå retter opp den urett som er begått av myndighetene mot ulv.

Over 60 prosent av Norges befolkning er for rovdyr i norsk natur og vi bor i rovviltprioriterte områder. Gundersen snakker slik på vegne av en liten gruppe innbitte rovdyrmotstandere og representerer ikke de fleste av oss.

Bestandsmål og rovdyrforlik skriver seg fra prosesser i Stortinget, sist i 2016.

Annonse

Da ble det opprettholdt at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4–6 ynglinger per år. Forvaltningspraksis er gradvis endret siden 2004 fra å være et minstemål til nå å fungere som et maksmål.

Lagmannsretten valgte å se bort fra næringskomiteen som ville ha et eksakt mål, noe som Gundersen er uenig i. Jeg og mine meningsfeller, som ønsker å bevare truede arter, støtter dette. Næringskomiteen har ikke ansvar for ulveforvaltning og kan mene hva den vil om ulv uten at det har betydning.

Gundersen mener det er byrdefullt å bo i ulvesonen. Gundersen taper penger hvis det er rovdyr i hans skoger. For oss andre er det byrdefullt med den kritikkverdige jakten på ulv. Hvert år ødelegges jul og nyttår fullstendig. Vi gruer for den nært forestående jakta. Noen flytter fordi de ikke orker massakrene som foregår i skogene der de bor. Noen blir hundset fordi de har stått fram med sitt positive syn på ulv.

Tidligere Hedmark fylke er nærmest blitt tømt for ulv. Likevel er han ikke fornøyd. Dessverre skriker denne lille gruppen som Gundersen representerer, med svært høy stemme. Deres stemmer og politikernes knefall for dem er konfliktdrivende, ikke konfliktdempende.

Når Noah må gå til sak mot staten for å redde rovdyr fra total utryddelse, er demokratiet helt på ville veier. Ikke fordi lagmannsretten har begynt å opptre som politikere, men fordi de må rydde opp etter politikerne, når de tøyer lovverket i sin iver etter å imøtekomme en liten gruppe som ikke er representative for den norske befolkning.

Rettsapparatet må av og til komme inn og holde politikerne i ørene. Det er det som er demokrati og parlamentarisme. Noe annet ville vel lignet på diktatur og det er det vel ingen som vil ha. Det skulle imidlertid være helt unødvendig at lille Noah må kjempe som David mot Staten Goliat for å redde rovdyra, men det er en annen sak.

Neste artikkel

Aktivisme som ødelegger