Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når klimaet truer

Matsikkerhet blir viktigere i en varmere verden

Lite mat: Vi er dårlig forsikret mot uår, skriver innsenderen. Foto: Mariann Tvete

Norge og verden for øvrig fikk føle klimaendringene for alvor i 2018. Lang og intens tørke her i landet førte til bl.a skogbranner og uttørkede landbruksarealer. Da regnet kom på sensommeren førte det til flom og nok en gang ødelagte landbruksarealer. Her i landet var det områdene sør for Trondheim som ble hardest rammet. Konsekvensene har vært ødelagt produksjon av vinterfor til husdyrene og ødelagt produksjon av poteter og grønnsaker.

Klimaendringene er en realitet og vi må forvente ekstremvær hele året. Men, er vi selvforsynt med mat for en langvarig krise? Ekstremvær i form av langvarig tørke eller kulde, voldsomt regnvær og temperaturendringer i havet gjør at matvaresikkerheten er i endring. Kina har kjøpt opp store arealer dyrkbar mark i utlandet og Russland har begrenset eksporten av korn for flere år siden. Hvorfor? Myndighetene i disse landene forventer nok matvaremangel som følge av klimaendringer og/eller befolkningsøkning.

Hvor står Norge? Handelen i verden har i løpet av relativt kort tid blitt globalisert. Salg av levende kongekrabbe eller døgngammel laks til Japan er ikke uvanlig. Denne globaliseringen er svært forurensende og vil også kunne øke omfanget av spredningen av fremmede arter.

Annonse

Norge importerer hvert år ca. 200.000 tonn soya og 153.000 tonn raps (2015) fra Brasil. Både soya og raps inngår i produksjonen av kraftfor til våre husdyr eller laksefor. Soyaen blir produsert på arealer der regnskogen er rasert til formålet. Dette i seg selv er en svært alvorlig miljøsak. Som følge av avlingsskader i år må Norge nå importere 60 prosent av årets forbruk av matkorn. Hva skjer om viktige eksportland av korn og soya stanser eller begrenser eksporten? Selv om vi er et rikt land kan vi jo ikke spise penger om det blir begrensninger på soya eller korn.

Norske kornlagre ble nedlagt for flere år siden. Kunne det være en ide å gjenopprette disse beredskapslagrene? Norge kan ikke stole på at man får importere korn, soya og rasp om verden går inn i en global hungersnød. Med den befolkningsveksten man har i dag i verden vil klimaendringene raskt kunne påføre verden en global hungersnød. Da må man være selvforsynt.

Norge, et land med mange små landbrukseiendommer spredt omkring i hele landet, må ivareta matjorda og ikke bygge den ned. Matjorda er en særdeles viktig ressurs som vil være nødvendig å ha ved en krise.

Temperaturen stiger i havet. Dette medfører at de marine ressursene vandrer. Noen er mindre varmekjære enn andre og vandrer nordover. Kan dette være årsaken til at silda vandrer nordover. Makrellen, en art som har vært vanlig å finne i Nordsjøen, er blitt vanlig i Norskehavet. Faktisk er det observert store mengder makrell ved Grønland. Den er blitt et problem i nord, da den beiter hardt på både sildeyngel og lodde. Makrellen må regnes som en regional fremmed art, klimarelatert. Sammen med makrellen er det nok flere Sydlige arter som har inntatt de nordlige havområdene med de konsekvenser de må representere for fiskeriressursene i nord. Det finnes ingen garanti for at vi skal kunne høste så mye fra havet som vi gjør i dag som følge av klimaendringene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fjær, egg og hanekylling til påske