Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når dyrevelferd blir tomme ord

Det er ikke bare griseindustrien. Dyr lever elendige liv også i andre industrier.

Virkelighet Dette er ikke virkeligheten for de fleste dyrene i norsk matproduksjon. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Vi blir ført bak lyset. Reklamen viser griser som bæres rundt på tunet eller kjæles for i bondens fang. Den viser kyr og kalver sammen på beite og småkalver i yr lek på jordet - en virkelighet som omtrent ikke eksisterer i melkeindustrien. Næringen viser frem noen dager gamle kyllinger i reingjort kyllinghus, men nekter å vise frem kyllingene noen uker senere, når de står som sild i tønne og en av fire har beinlidelser.

Brennpunkt har avslørt at griser blir slått, sparket, gitt elektrosjokk, halt etter ørene, kastrert uten bedøvelse og etterlatt syke og skadde for å dø i store lidelser. Det skjer ikke bare unntaksvis men systematisk på mange gårder. Men hva med de andre dyrene i landbruket - er de forskånet fra en lignende behandling?

Fra tiden som jordbruksskoleelev og praktikant sitter det igjen mange vonde minner. Inngrodde halsband ble revet opp uten bedøvelse, så kjøtt og blod sprutet. Store kalver ble jekket ut av kyrne. Kyr ble slått og sparket når de ikke ville forlate kalven i fødebingen. En bonde heiste seg opp i bjelkelaget for å få skikkelig kraft da han sparket kua med begge vernestøvlene. Bønder fortalte at de spylte kyrne med iskaldt vann eller banket dem til de sank i kne når de ikke ville la seg melke. Dette er mange år siden, men Brennpunkt-dokumentaren viser at de samme holdningene råder i dag.

Annonse

Det er ikke bare volden, men like mye livet som dyrene lever. Kyr kan stå lenket fast 10 måneder eller mer i strekk, og noen kommer ikke ut i det hele tatt fordi bonden bryter regelverket. Kalvene tas regelmessig fra mødrene ved fødselen og kan stå isolert i 8 uker. De fleste griser, kyllinger og høner ser aldri dagslys.

Dyrevelferd er blitt et ord uten mening. Det sier ingenting om hvordan dyrene egentlig har det, men fungerer som skalkeskjul for de som har noe å skjule. Selv på slakteriene snakkes det om "velferd" for dyr som står midt i et blodbad av artsfeller som blir stukket og hengt opp, bare med en lav skillevegg mellom. Dette skjer ikke i Norge, blir vi fortalt, men ved hjelp av skjult kamera vet vi nå at det skjer.

Alle er ikke verstinger. Men det er så mange verstinger at det rammer tusenvis av dyr som lider hver eneste dag. Vi trenger ikke å dra til utlandet for å finne grov dyremishandling, Det finner vi like godt i norske fjøs.

Næringen hevder at de ikke kjenner seg igjen i dokumentaren. Men Mattilsynets tilsynskampanje i 2017 og 2018 viste avvik i over 70 prosent av undersøkte grisebesetninger, der over 40 prosent gjaldt avvik og hastevedtak angående oppfølging av syke og skadde dyr.

Næringen kan ikke lenger bortforklare sannheten. Det lønner seg heller ikke. Når dørene stenges til fjøs og slakteri, tvinger det seg bare frem andre metoder for å vise hvordan dyrene lever og dør. Folk har rett til å få vite og dyrene har rett til å bli sett.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Norun Haugen: – Dyrevelferdsprogrammet er bare pynt