Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når byråkrater blir politikere

Lotteritilsynets ordbruk i debatten om norsk spill-politikk er for ladet til at de fremstår som nøytrale aktører.

Debatten om norsk spillpolitikk fortsetter. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det pågår for tiden en omfattende debatt om norsk spill-politikk. De store spørsmålene handler om spill-monopolet til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto (enerettsmodellen), tapsgrenser, markedsføring og ansvarlighet.

I denne debatten engasjerer mange krefter seg: Aktørene selv, mottakere av spillemidler, politikere, interessegrupperinger – men også byråkratiet. Spesielt byråkratene i Lotteritilsynet synes å ha sterke markeringsbehov. Det er grunn til å reise spørsmål ved deres rolleforståelse.

Etter vårt skjønn har Lotteritilsynet gradvis inntatt en posisjon som meningsdanner og samfunnsdebattant innen spill-politikken. Som tilsyn mener vi de trekker rollen sin for langt – og i stor grad agerer som en politisk aktør. Vi oppfatter at dette undergraver den rollen de er satt til å utøve – nemlig som et uavhengig og politisk nøytralt tilsyn.

I den pågående debatten om tapsgrenser har Lotteritilsynet gått kraftig ut på banen og blitt en debattant mot både vår egen bransjeforening og mot Norsk Rikstoto. Vi anerkjenner at tilsynet er en sentral høringsaktør – og premissgiver for reguleringen av sports- og underholdningsspill. Men det er noe med tonen, formen og retorikken som benyttes. Vi som jobber for å endre norsk spill-politikk opplever det samme.

Annonse

Blant annet bruker Lotteritilsynet følgende ordbruk i sin kronikk om Norsk Rikstoto i Nationen 23. september: «Norsk Rikstotos hovedoppgave er å tilby ansvarlige spill, ikke å sikre hestenæringen inntekter. Har vi ikke lykkes med å forklare hva det betyr å være en av få som har lov til å tilby pengespill i Norge?»

Dette er etter vår oppfatning en språkbruk som hører hjemme i politikken, ikke i det norske embetsverket. På samme vis omtaler Lotteritilsynet oss i NBO som en aktør som «kjemper for en lisensmodell». Det er heller ikke en nøytral ordbruk uten verdilading …

Våre byråkrater skal og bør føre et saklig og ikke-ladet språk. Dette selv om de personlig mener saken er god. Dette er særlig viktig for å kunne opprettholde tilliten dersom politikerne velger å endre på lovgivningen.

Dersom politikerne velger å gi Norsk Rikstoto medhold i debatten om tapsgrenser – eller det politiske flertallet velger å erstatte monopolet med lisensmodell. Hva da? Etter vårt skjønn vil tilsynet få en krevende oppgave med å bevare sin tillit som uavhengig.

NBO arbeider for å innføre en ny spill-politikk i Norge. Vi gjør dette på vegne av tilbydere av sports- og underholdningsspill som ønsker seg en ansvarlig og offentlig regulert lisensmodell. Akkurat slik vi har fått i våre naboland, Danmark og Sverige.

Dette er et arbeid som fremprovoserer mange utspill fra de som vil bevare det bestående. Men debatt og åpenhet rundt temaet tror vi bare er positivt. Likevel forventer vi at rollene må være klare, slik at debatten blir renhårig og ryddig.

Det er en grunn til at politikere skal drive politikk – mens byråkratiet skal gjennomføre den. Da bør ikke tilsynet, i all sin iver, glemme denne viktige forskjellen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sliter med EØS og Ap-ledelsen