Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når alt bare blir feil

Regjeringen truer norske bønder med CO2-avgift på biologiske utslipp fra drøvtyggere.

Kritisk: Ku-avgift vil skade kulturlandskapet og sjølforsyninga. Foto: Bjarne B. Aase

Det skal skje dersom jordbruket ikke blir med på en klimaavtale. Det er helt riktig at det er avgjørende at norsk jordbruk blir med på den globale klimadugnaden, men løsningen er på ingen måte en avgift for å bistå en allerede ødeleggende politikk.

Norge gror igjen. Dyr på utmarksbeite utvikler seg mer og mer i retning av å bli en nisje i norsk jordbruk. Dette er dypt problematisk av mange grunner, her inkludert klima, miljø, kulturarv, biologisk mangfold, kulturlandskap, og sysselsetting.

I den nye Regjeringsplattformen er det dessverre en satsning på de få og store. De skriver: “For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet”. Det er fullstendig på kollisjonskurs med Stortingets mål om landbruk i hele landet og økt matproduksjon på norske ressurser.

Det samkjører heller ikke med regjeringens egen plattform. Der står det at jordbruket skal ivareta kulturlandskapet og sikre et aktivt landbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, og skog- og utmarksareal. Regjeringens politikk fram til nå har bidratt til en utvikling med mindre beite og mer kraftfôr. I dag er kyrs beiteopptak på under 10 prosent, mens ku spiser 43 prosent kraftfôr.

Annonse

Maskiner må kjøre lenger når bønder stadig må utvide og hente fôr fra jorder i nabobygda, eller bygda bortenfor der igjen. Dette er hverken bra for norsk dyrevelferd, matsikkerhet, eller klima og miljø. For å ikke glemme at vi går glipp av det positive selve beitingen fører med seg.

Å øke karbonlagring i jord er også nevnt i den nye Regjeringsplattformen. Dessverre er drøvtyggernes bidrag til karbonlagringen oversett i det nye forslaget for en CO2-avgift, og de blir heller gjort til klimaets syndebukk. En CO2-avgift som rammer det større samfunnsoppdraget som bonden og drøvtyggerne har er altså ikke løsningen.

Det er for liten forståelse for drøvtyggerens viktige klimabidrag. CO2-avgiften er et steg i feil retning. Dyr som spiser mest gras kan i noen tilfeller slippe ut mer metangass enn en ku på mye kraftfor. Det vil derfor, relativt sett, bli billigere for bønder med ku på bås enn i støl med en slik avgift.

Jordbruket kan ikke bli utslippsfritt og må akseptere biologiske utslipp fra en biologisk næring. Jordbruket bør heller ha som mål å bli fossilfritt. Nåværende fossilbasert maskinpark bør erstattes av fornybart. Setrene må gjøre comeback sånn at kyra kan spise gras i områder der dyrking av korn, bær og grønnsaker er lite egnet. Det vil igjen frigjøre plass til dyrking av mer korn og grønnsaker til folk på områder som i dag blir brukt til gras som fraktes over lange avstander for å kjøres inn i fjøset, som om kua har mista evnen til å gå ut fjøsdøra.

Å behandle sau, geit og ku på samme måte som olje og gass er ikke løsningen. Vi ber politikerne ta en titt på Alternativ Landbruksmelding som Spire, sammen med en rekke andre organisasjoner, skrev i 2017. For i dette tilfellet blir ikke minus og minus pluss. Det blir bare mer minus.

Neste artikkel

Passiv Elvestuen om framtidig matproduksjon