Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Næringa jobber for et godt kyllingliv

Jenny Rolness i Dyrenes Rett har i flere avisinnlegg beskyldt fjørfenæringa for å kamuflere virkeligheten og villede folk. Samtidig bruker hun i sin argumentasjon informasjon som er åpent tilgjengelig.

Dyrevelferd: Kyllingnæringa hele tiden i utvikling og gjennomfører forbedringer, skriver innsenderne. Foto: Vidar Sandnes

Vi som jobber med kyllingnæringa til daglig er også opptatt av at kyllingene skal ha det godt. Mye av vårt arbeid publiseres i vitenskapelige tidsskrifter og formidles på internasjonale konferanser, nettsider og tidsskrift. Animalia har publisert en film om kyllingens liv. Deler av denne filmen er klippet inn i en sammenstilling som Jenny Rolness bruker for å spre sitt budskap. Det viser urimeligheten i å hevde at bransjen pynter på sannheten.

Rolness kommenterer prosjektet «Skader og transportdødelighet hos slaktekylling». Hun nevner ikke at prosjektet ble initiert og finansiert av næringen selv. Uakseptable tall for vingebrudd og transportdødelighet som ble avdekket i prosjektet førte til umiddelbare tiltak i næringa, inkludert nytt utstyr på flere slakterier og fokus på plukkemetoder.

Annonse

Avl på tilvekst og fôrutnyttelse har vært positivt for en effektiv matproduksjon til en økende befolkning. De siste tiårene er helse vektlagt mer, og det har vært en klar bedring i kyllingenes beinhelse og lavere dødelighet. Ja, FN oppfordrer til en global endring mot et plantebasert kosthold, men også til at alle land må produsere i tråd med geografiske forutsetninger. Norge egner seg dårlig for produksjon av planteproteiner.

Rolness skriver at mange kyllinger har sviskader og bruker tall fra i 2012. Det var før næringen startet sitt Dyrevelferdsprogram og systematisk registrering. Nasjonale tråputetall viser at forekomsten er mer enn halvert fra 2012. 2,7 prosent av flokkene hadde tråputeskader i 2018.

Når det gjelder brudd på regelverket blir det referert til tall fra 2011. Det har skjedd mye siden den tid. Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling sørger for at alle kyllingbønder har minst to årlige besøk av veterinær hvor dyrevelferd står i fokus. I tillegg kommer eksterne KSL-revisjoner, tilsynsbesøk fra Mattilsynet og rådgiverbesøk, samt daglige registreringer av helse og velferd i hver flokk.

Dyrevelferd er et område hvor ny kunnskap hele tiden øker kravene til hva vi anser som godt nok. Derfor er kyllingnæringa hele tiden i utvikling og gjennomfører forbedringer. Rolness stiller i sitt innlegg spørsmålet: Hva er godt i kyllingenes liv? Vi mener et godt liv for kyllingen innebærer god helse og mulighet til naturlig aktivitet som å strøbade, hakke, leke og utforske i god luft med tørt strø i trygge omgivelser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mange små revolusjoner