Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå stenger ungenes elver

En levende fisketradisjon tåler vanskelig å bli satt på pause i det som utgjør en hel barndom.

Må tidlig på kroken: Trolig vil ikke barnas beskjedne fiske utgjøre nevneverdig innhugg i ørret- og laksebestandene. Men kan vi i forsøket berge både fisk og truet kulturarv, spør Maria Almli. Foto: Mostphotos
Må tidlig på kroken: Trolig vil ikke barnas beskjedne fiske utgjøre nevneverdig innhugg i ørret- og laksebestandene. Men kan vi i forsøket berge både fisk og truet kulturarv, spør Maria Almli. Foto: Mostphotos

Nå stenger elva vår. De neste fem årene, kanskje mer, kan jeg ikke gjøre som jeg alltid har gjort: Vente på at sommerregn setter inn, såpass at sjøørreten går opp. En gang i juli, i en nytrutna verden, slenge stang og markboks på sykkel og tråkke bort til «Storhålla». Det sagnomsuste stedet har fylt meg med gode stunder siden jeg var lita. Å kjenne elva og smaken av ørret er en viktig del av det å bo der jeg bor. Elva er ikke særlig stor, fisken ei heller, men elva gir meg følelse av hjemme.

«I fisket får de så mye mer. Smak av stedet sitt. Smak på natur. Kunnskap.»

For små kropper er opplevelser i elva enda større. Strykene er sterkere, og det skal ikke rare fisken til for å mette en barnekropp. Det er fint å se at det fortsatt finnes en og annen pilt som sykler forventningsfylt mot elva, med mål om sprøstekt fisk til kvelds. Men de er blitt færre. Småfiskerne, altså. Bare en og annen flyter inn i breddene, graver rundt etter mark, følger duppen med blikket og har følelsen av strøm og agn i stanga. Umerkelig blir de selv hekta. I fisket får de så mye mer. Smak av stedet sitt. Smak på natur. Kunnskap.

Om Miljødirektoratet får det som de vil, stenger om lag 600 norske elver for fiske fra 2021, også for ungene. Forslaget er omfattende. Bare i min kommune, Steigen, medfører nye fiskeforskrifter stenging av 11 vassdrag. Målet med å stenge over halvparten av vassdragene vi fisker i i dag, er å sikre bestandene av anadrom fisk. Sikre naturmangfold og at vi har laks og sjøørret også i framtida.

En annen grunn til at de utvalgte elvene stenger, er mer konstruert. Et nytt krav om fangstrapportering til sentrale myndigheter, er lett å lese som nok et uttrykk for en gjennombyråkratisering av samfunnet, der lokalt skjønn og praksis vies liten tillitt. Utfordringa er bare at mange bygder mangler organisering rundt fiskekortsalg. Mangler grunneierlag og ildsjeler som påtar seg papirarbeidet. Det betyr nødvendigvis ikke at de mangler oversikt, eller ikke bryr seg om elva si.

Jeg kjenner det rykke til. Forbud mot det jeg elsker oppleves som en enorm frihetsberøvelse. Samtidig blir jeg frustrert over at vi selv har stelt oss slik at bestandene av fisk går ned. Årsakene er dels vår egen skyld i uvettige løsninger i havbruk, fiskeri og landbruk. Jeg aksepterer at noe må gjøres, at jeg må ofre noe. Og at vi på noe vis må skaffe oss en bedre oversikt.

Annonse

Det jeg har verre med å forstå, er at ungenes beskjedne fiske i småelvene utgjør den store trusselen. Føre-var-prinsippet som legges til grunn for å bevare livskraftige fiskebestander burde også gjelde menneskearten. I høringsnotatene for nye fiskeforskrifter, er mennesket så alt for tydelig dratt ut av naturmangfoldet og naturlige næringskjeder. Dokumentene vier lite hensyn til at barn bør lære å høste, fiske; at det å være menneske også innebærer å være i stand til å skaffe seg mat i naturlige omgivelser.

Har vi mål om robuste framtidssamfunn, bør vi også verne utrydningstruet høstingskunnskap. Det er også litt av bakgrunnen for at friluftsliv, med fiske som sentral aktivitet, er på lista over verneverdig immatriell kulturarv. Jeg skal nok alltids greie å holde meg unna elva. Fem forbudsår er ikke mye for en 40-åring som er hekta og har minneboksen full. Men for et barn, er fem år en hel barndom. Fem fredningsår utgjør hele perioden fra tiåringen kanskje får lov å dra i elva alene, til hun som 15-åring flytter bort for å bo på hybel, blir hekta på andre ting.

Ny fiskeforskrift

Sjekk hvilke elver som stenger på Miljødirektoratets nettside for høring om ny fiskeforskrift: https://hoering.miljodirektoratet.no/Hoering/v2/1373

Høringsfrist til Miljødirektoratet på ny fiskeforskrift er 6.september.

Det er trist å lese av konsekvensanalysene i høringsdokumentet at tap av unges naturopplevelse, fysisk aktivitet, eller viktig kulturarv, ikke er det viktigste. På ny holdes økonomisk verdi frem.

«Forslaget om å ikke åpne for fiske i de elvene der det har vært en del fiske tidligere vil gi fordelingsvirkninger. Mange fiskere som berøres negativt av forslaget vil flytte fisket til andre elver og slik øke verdien av fiske i disse elvene. Økt verdi av fiske i andre elver vil kompensere for deler av tapet i de elvene som berøres direkte», skriver Miljødirektoratet i høringsnotatet for forslaget til nye forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag.

For ti-åringen med sykkel som fremkomstmiddel og begrenset privatøkonomi blir «fordelingsvirkningene» enkle. Stenging av flere hundre nærelver betyr at de fleste mister muligheten til fiske. Den «økte verdien» av fiske i andre og færre elver, blir å finne i dyrere fiskekort. Det får betydning for spesielt interesserte voksne som kan reise lenger, for enkelte grunneiere, for BNP. «Fordelingsvirkningene» betyr i realiteten færre med fiskekompetanse, færre med engasjement for si elv og sine bredder. Totalt sett mindre fiskeglede.

En løsning for å fordele bedre og samtidig verne viktig kulturarv, kan være å se til dagens fiskeregler for barn i vassdrag uten anadrom fisk. Slik det er nå, har barn under 16 år rett til fiskekort i alle vann og vassdrag der det ikke finnes laks, sjøørret og sjørøye (fra 1. jan. til 20. aug.). Kan vi utvide dette, og også holde de fleste laks- og sjøørretelvene åpne for rekruttene de neste fem årene? Trolig vil ikke barnas beskjedne fiske utgjøre nevneverdig innhugg i ørret- og laksebestandene, men vi kan i forsøket berge både fisk og truet kulturarv?

En levende fisketradisjon tåler i alle fall vanskelig å bli satt på pause i det som utgjør en hel barndom. Den skal tidlig krøkes, som god krok skal bli. Får vi dem ikke på kroken tidlig nok, kan vi miste dem. La oss ikke lage alt for krøkete systemer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Saugbrugs i Halden bør få grønn støtte