Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå haster det med matkasteloven

Det høye tallet på matkasting i Norge er helt absurd. Derfor trenger vi at regjeringen får opp dampen med en matkastelov.

Det høye tallet på matkasting i Norge er helt absurd. Spesielt når vi vet at mange sulter, matvareprisene stiger og at klimakrisen er her, skriver Anja Bakken Riise. Foto: Mostphotos
Det høye tallet på matkasting i Norge er helt absurd. Spesielt når vi vet at mange sulter, matvareprisene stiger og at klimakrisen er her, skriver Anja Bakken Riise. Foto: Mostphotos

Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen, spurte i en kommentar om det trengs flere gulrøtter for å kaste mindre mat. Vi trenger både innovasjon og insentiver for å redusere matsvinnet, men først og fremst trenger vi en god matkastelov. En slik lov burde oppmuntre til mindre matsvinn i hele verdikjeden fra bonde til bord.

Som Ekornholmen illustrerer med sin kommentar, er matsvinnproblemet omfattende og hodeløst. Maten vi kaster bare i Norge, kunne gitt mat til mer enn én million mennesker og har en verdi på over 22 milliarder kroner.

Bransjeavtalen mellom aktører i matbransjen, for eksempel relevante departementer og dagligvarebransjen, som Ekornholmen viser til er et viktig verktøy. Men den har ikke lykkes med å kutte matsvinnet fort nok. Derfor haster det at regjeringen, som et supplement til denne frivillige avtalen, legger fram matkasteloven de har lovet i Hurdalsplattformen.

Vi ønsker oss en lov som forplikter produsenter til å redusere matsvinnet i hele verdikjeden og donere spiselig overskuddsmat.

Om vi virkelig skal få bukt med sløsingen av mat, kan det ikke lønne seg for de store aktørene å kaste mat. Framtiden i våre hender har lenge arbeidet for at Norge skal få en matkastelov, slik man allerede har i blant annet Italia. Det må lønne seg for aktører å bestille riktig mengde mat basert på hva de faktisk selger, og å tilpasse tilbudet til hva de som skal spise maten ønsker.

Framtiden i våre hender foreslår derfor en helhetlig matkastelov som takler matsvinn i hele verdikjeden, for selv om forbrukere er den største enkeltposten for matsvinn skjer faktisk over halvparten av svinnet før vi en gang har kjøpt maten i butikken.

Vi mener det er naturlig å se til produsentansvarsordningene vi har i Norge i dag. Akkurat som vi forventer at brusprodusenter er med å samle dem inn og gjenbruke plastflasker, må matbransjen være med å finansiere handlingsskapende informasjonsarbeid og jobbe for at varene deres ikke ender opp som søppel.

Viktigst er likevel at en lov vil gi dagligvarebutikkene, matvareprodusentene og grossistene plikt til å forebygge avfall i utgangspunktet, inkludert tiltak som gjør det lettere for deg og meg å ikke kaste maten som står i kjøleskapet, og at bonden får levere varene sine selv om de har såkalte “skjønnhetsfeil“.

Det høye tallet på matkasting i Norge er helt absurd. Spesielt når vi vet at mange sulter, matvareprisene stiger og at klimakrisen er her. Derfor trenger vi at regjeringen får opp dampen med en matkastelov, slik de har lovet at skal komme. Ja til flere gulrøtter på bordet, heller enn i søpla!

Neste artikkel

Regjeringens skoleforslag vil ramme distrikts-bedriftene