Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Motmakt og avmakt? La det runge!

Jeg har lest veldig mange saksframlegg som er så virkelighetsfjerne og i noen tilfeller så usanne at det er umulig å ikke reagere.

Iren Beathe Teigen. Foto: Privat
Iren Beathe Teigen. Foto: Privat

Siste kommunestyremøte er avviklet før sommeren, og snart står et flunkende nytt kommunestyre klart til dyst. Det blir spennende å se hvem folket ønsker skal være de folkevalgte i Lurøy de neste 4 årene.

Dette har vært mine 4 første år i folkevalgte organ. Og det er ingen tvil om at jeg har lært masse! Både om lokalpolitikken, men også regional- og nasjonal politikk.

Målet for meg med å gå inn i lokalpolitikken var i hovedsak et ønske om å utvikle og tilrettelegge for lokale tiltak, utvikling og vekst. Vi har gjort mye av det vi programfestet, men det som virkelig har overrasket meg i perioden er det hardkjøret vi har blitt utsatt for fra eksterne myndigheter.

Både kommunen og befolkningen har fått et rush av sentraliserende reformer skylt innover seg både fra sentrale og regionale hold, samt ulike styrer av ymse sammensetning.

Jeg har latt mitt motsvar til ulike saker runge, og jeg er stadig overrasket over at høringssvar glatt overses for saksbehandlers innstilling. – Hvorfor «høre», dersom du ikke har tenkt å høre etter?

Det er akkurat som de ønsker å se om det er noe liv i oss, og at troen på at «det bor så få folk der, så ingen vil merke noe til dette forslaget» er bakgrunnen for at idiotien går gjennom.

Jeg har lest veldig mange saksframlegg som er så virkelighetsfjerne og i noen tilfeller så usanne at det er umulig å ikke reagere.

Vår stemme har blitt videreformidlet på mange ulike vis: ordinære høringssvar, demonstrasjoner, direkte møte med den andre part eller stortingsrepresentanter, arbeid fra lokalpartiet og oppover, eller direktekontakt med stortingsrepresentanter.

Annonse

«Øyværingskompetanse» og grasrotkompetanse er tematikk som du ikke kan ta en bachelor i.

Kommunesammenslåing, inntektssystem, ambulanser, levering av post, lokalisering av sykehus, nedleggelse av kobbernettet, nytt samferdselskart, ny tannlegestruktur mm og den siste måneden: Nedleggelse av Campus Nesna og Sandnessjøen.

Alle disse sakene har alle en ting til felles: De har en sentraliserende effekt. Det betyr at vi som folk blir lenger unna og får dårligere tjenester enn vi har hatt tidligere.

På mange måter vil jeg si at vi med vedtakene som er gjort blir forskjellsbehandlet i forhold til resten av Norge.

Dette finner jeg grunnleggende urettferdig, og jeg akter å si ifra om den feilbehandlingen som Helgeland og Nordland nå utsettes for! Selv om vi i ambulansesaken og tannlegesaken har vi fått rett – inntil videre.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med etter å ha vært gjennom en rekke saker er at de ovennevnte «styrer» ikke hadde forventet motstand – fordi de tror ikke det bor folk her. Det mangler ofte en grunnleggende forståelse for de samfunnene de vedtar saker rundt, og derfor er følelsen av avsky nærliggende når sentrale myndigheter presser på og snakker om behovet for «økt kompetanse i Norge».

Kompetanse? Jeg er enig i at høyere kompetanse er bra for samfunnet, og heier fram alle som ønsker å ta en høyere utdanning. Men folk-/bondevett, «øyværingskompetanse» og grasrotkompetanse er tematikk som du ikke kan ta en bachelor i. Men denne kompetansen er antageligvis den viktigste kompetansen vi har i Norge. Det er den vi har bygd opp vårt samfunn rundt, og den har fungert helt utmerket til noen nå har funnet ut at vi må bryte ned alt dette for å skape noe «nytt». Slik jeg oppfatter det; Mest for å skape det «nye» og mindre for at det skal generere noen samfunnsnytte som angår flertallet.

Det er akkurat som om det har gått sport i å generere «nye» ting! Hvem trenger nye ting, når det vi har fungerer? Hvis målet er utvikling – er ikke sentralisering svaret, hverken på Helgeland eller i Nordland! (siter meg på det – når som helst!)

Vi trenger ro nå. Vi trenger ikke reformering. Vi trenger å trives og utvikles i vårt eget tempo. Vi trenger at utviklingen fra sentralt hold hensyntar og underbygger våre behov lokalt.

Ut med New Public Management (det systemet vi styres etter i dag) – inn med samfunnsansvaret! Arbeiderpartiet og Høyre sentralt må ta seg en bolle og komme i kontakt med grasrota igjen. I mellomtiden finnes Senterpartiet som et strålende alternativ!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Straumprisane til nye høgder og rekordar!