Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Moralisme kan bli den største klimatrusselen

En av konsekvensene av retorikken spis mindre kjøtt fra Une Aina Bastholm fra MDG, er nedlagte gårdsbruk.

Får kritikk: Une Aina Bastholm fra MDG. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Får kritikk: Une Aina Bastholm fra MDG. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I Nationen den 7. januar, kommer Une Aina Bastholm med motsvar; Derfor er mindre kjøtt en god idé, på min artikkel fra 6. januar; Hva skal vi spise, Une Aina Bastholm?

De siste 30 årene har dagligvarebransjen prislobotomert forbrukeren med; Vi gjør Norge billigere. Samtidig spiser dagligvarekjedene seg lenger og lenger inn i verdikjeden fra bonde til bord.

For sent har politikere og konkurransetilsyn sett konsekvensene av den skjeve maktfordelingen som har oppstått. Bonden har måttet tilpasse seg gjennom mer ytelse per dyr, for å tekkes prispresset fra dagligvarebransjen.

Men norsk landbruk sover ikke i timen. De tar FN sin anbefaling, og klimatrusselen, på alvor. De forstår at vi må produsere mer mat med mindre utslipp per enhet produsert. Presisjonslandbruk skapes i dag av forskning og ny teknologi, og implementeres hos den norske bonden.

Fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark fikk Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) i oppdrag å sammenligne økonomien i kraftfôrbasert og grasbasert melke- og kjøttproduksjon i Nord-Norge.

Nord-Norge er den landsdelen som kan skilte med store arealer av svært verdifullt utmarksbeite, og som i større grad kan øke utnyttelsen av de naturgitte, fornybare ressursene. Samtidig er Troms det fylket som har størst nedgang i antall aktive gårdsbruk.

Konklusjonen i rapporten til Nibio er at en omlegging, fra kraftfôrbasert til grasbasert melke- og kjøttproduksjon, vil få merkbare økonomiske konsekvenser for den enkelte bonde.

Annonse

Nedgangen i inntekter vil bli størst for melkeproduksjon på ku og geit, og minst på kjøttproduksjon av storfe og sau. Ved omlegging til kun grasbasert fôring, vil melkeproduksjonen per ku halveres. På geit vil reduksjonen av melk være hele 71 prosent, selv med 10 prosent kraftfôrtilskudd. Dekningsbidraget til gjennomsnittsbrukene i Nord-Norge vil reduseres med mellom 28 til 40 prosent.

Bortfallet av inntekt ved en eventuelt overgang til grasfôret produksjon, kan kompenseres ved å øke antall dyr per bruk. Større besetninger vil kreve investeringer i større driftsbygninger. Egne produksjonslinjer i foredling for grasbaserte melk- og kjøttprodukter er avhengig av forbrukerens vilje til å betale en høyere pris for varene.

Fire land produserer i dag 50 prosent av verdens kaloribehov. Kina, India, Brasil og USA. Maten distribueres gjennom Suezkanalen, Bosporos- og Gibraltar-stredene. Passasjene omkranses av urolige land, styrt av maktpersoner som kan føle posisjonen sin truet.

FN frykter for konsekvensene om to av disse fire matproduserende landene rammes av klimasjokk samtidig. FN anbefaler derfor alle land å øke matsikkerheten til egen befolkning.

Med 40 prosent selvforsyningsgrad er Norge sårbare. Hva kan Norge produsere mer av? I dag benytter vi kun 350 av de 800 millionene fôrenheter som finnes i norsk utmark. En gratis, fornybar, naturgitt ressurs.

Klimatilpasninger blir komplekst når vi samtidig skal sikre mat til egen befolkning ut fra naturgitte forutsetninger. Hver dag legges to gårdsbruk ned, og norsk landbruk har behov for rekruttering, om vi fortsatt skal produsere mat i fremtiden.

Hvem vil bli bonde? Hvem vil velge et av de mest interessante og kunnskapskrevende yrkene? Hvem vil gå alene på jobb, for å produsere det menneskekroppen har behov for tre ganger om dagen, og samtidig motta ensidig massiv kritikk?

Retorikken spis mindre kjøtt skaper ingenting annet for klimaet enn moralisme. Konsekvensen er redusert matsikkerhet fra nedlagte gårdsbruk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Til å gråte av!