Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Misvisende om investeringer i havbruk

Dessverre skyter Ørebech fra hofta når det gjelder investeringer og innovasjoner i havbruksnæringen.

Den høye lønnsomheten er en veldig viktig drivkraft for å kunne utvikle ny teknologi for å løse oppdrettsnæringens miljøutfordringer, skreiver Bård Misund. Foto: Andrey Armyagov / Mostphotos
Den høye lønnsomheten er en veldig viktig drivkraft for å kunne utvikle ny teknologi for å løse oppdrettsnæringens miljøutfordringer, skreiver Bård Misund. Foto: Andrey Armyagov / Mostphotos

Professor i rettsvitenskap ved Norges Fiskerihøgskole, Peter Ørebech, har sendt samme debattinnlegg til Fiskeribladet, Nordnorsk debatt, og nå også Nationen, hvor han skriver at han er overbevist om at tregheten i innovasjoner og manglende overgang til lukkede anlegg er forårsaket av en gedigen subsidiering.

Han peker på næringens høye ekstraordinære avkastning de siste årene som et gedigent hinder for innovasjon. Professor Ørebech har ikke faglig belegg for å hevde dette, heller tvert imot.

I en rekke rapporter publisert de siste månedene dokumenteres en mangedobling av investeringene i havbruksnæringene de siste 5–10 årene (Se f.eks. FHF-prosjektet «Kartlegging av investeringer gjort av fiskeflåten, havbruksnæringen og fiskeindustrien» gjennomført av NORCE og Universitetet i Stavanger).

Drivkreftene bak de økte investeringene er høy lønnsomhet, biologiske problemer, og nye forskrifter. Ørebechs påstand om at næringer er i en «teknisk «urtilstand» som blokkerer teknologiske nyvinninger» vitner derfor om manglende kjennskap til de faktiske forhold.

Annonse

Utvikling av ny teknologi er vanskelig, og tar tid. Det er ikke bare teknologien som må på plass, teknologien må også være tilpasset biologien til oppdrettslaksen. Dette er komplisert å få til og vil ta tid. Det er heller ikke åpenbart at lukkede anlegg er den beste løsningen. Det vil tiden vise.

Imidlertid har en den siste tiden sett fremgang for enkelte typer teknologier som kan løse noen av miljøutfordringene i havbruk. Akvafuture sitt lukket anlegg i sjø i Brønnøysund rapporterte en lønnsom drift for første gang i historien. Ytterligere forbedringer i produksjonen og skalafordeler kan på sikt gjøre denne teknologien enda mer konkurransedyktig.

Nylig ble Aquatraz merd nr. 3 sjøsatt. Aquatraz er en type merd som er tett i den øverste delen, noe som kan hindre lakselusa, som stort sett befinner seg i de øverste delen av vannmassene, å komme inn i anlegget. Anleggets stive stålkonstruksjon skal tåle mer enn dagens merder og kan derfor redusere rømningsfaren. Aquatraz er derfor også en mulig løsning på det som forskere ser på som de aller største miljøutfordringene i havbruk, nemlig lus og rømming. I tillegg har det nylig blitt rapportert lovende resultater fra bruk av tubenot for å redusere luseutfordringene.

Videre er det planlagt opptil 8–10 milliarder kroner i utviklingstillatelser samt store investeringer i landbasert anlegg verden rundt. Senterpartiet varslet nylig at de ønsker å fjerne konsesjoner på lukkede anlegg i sjø, noe som kan åpne opp for en økt satsning og investeringer i denne typen anlegg.

Dessverre skyter Ørebech fra hofta når det gjelder investeringer og innovasjoner i havbruksnæringen. Det er neppe tilstrekkelig å bruke en samtale med en investor i et landbasert oppdrettsanlegg som et eksempel på treghet i innovasjoner og manglende overgang til lukkede anlegg. Dette er en form for retorisk grep som kan føre til kognitive feilslutninger hos leseren.

Da er det bedre å lytte til empirien, og den forteller oss en annen historie. Nemlig at den høye lønnsomheten er en veldig viktig drivkraft for å kunne utvikle ny teknologi for å løse oppdrettsnæringens miljøutfordringer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Grasnasjonen Norge på ville veier?