Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Misforstått samfunnsansvar

Matprisene er kunstig lave, skriver Nordstad. Forbrukerne er neppe enige i den påstanden. Det er nok ikke flertallet av norske politikere heller.

Små marginer: Dagligvarekjedene har lave marginer, og kan leve med det så lenge de selger mye, skriver innsenderen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Små marginer: Dagligvarekjedene har lave marginer, og kan leve med det så lenge de selger mye, skriver innsenderen. Foto: Terje Pedersen / NTB

Generalsekretær Anders Nordstad i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber i et debattinnlegg i Nationen 8.11 dagligvarehandelen ta samfunnsansvar. Med det mener han ansvar for at matprisene må opp. Er det å ta samfunnsansvar?

Hva med forbrukeren? Hva med husholdningene som bruker store deler av sine inntekter på mat? Og som kanskje lurer på om det strekker til? Det er nødvendig å inkludere hele verdikjeden i forståelsen av hva samfunnsansvar handler om i vår sektor, fra jord til bord.

Matprisene er kunstig lave, skriver Nordstad. Forbrukerne er neppe enige i den påstanden. Det er nok ikke flertallet av norske politikere heller. Forbrukere ønsker både rimelige produkter og et godt utvalg. Husholdninger med lave inntekter og mange munner å mette er avhengige av at maten ikke er for dyr.

Nordstad mener også at det er dagligvarehandelens skyld at matprisene er for lave, og han utfordrer bransjen til å øke prisene. Der må vi nok skuffe generalsekretæren. Med vår forståelse av samfunnsansvar, må dagligvarehandelen kjempe for lave priser. Politikerne har sørget for at det er den forståelsen av samfunnsansvar som skal legges til grunn, når de har vedtatt en konkurranselov som pålegger aktørene i dagligvarehandelen å konkurrere.

Det gjør også bransjen. Et synlig resultat av konkurransen i dagligvaremarkedet er prisutviklingen på mat og drikke denne høsten. Prisene på mat og alkoholfri drikke har falt med 4 prosent fra oktober i fjor til i år. Bortfallet av avgiften på mineralvann har bidratt. Den er tatt ut i lavere priser til norske forbrukere, noe som forhåpentligvis bidrar til at flere handler i Norge og ikke på den andre siden av svenskegrensen.

Dette står i motstrid til Nordstads påstand om at dagligvarekjedene tar en stor del av kaka. Påstanden har vært fremsatt før, og det er gjentatte ganger dokumentert at økte marginer tas ut på industrileddet, ikke dagligvareleddet. Dagligvarekjedene har lave marginer, og kan leve med det så lenge de selger mye.

Norske forbrukere ønsker også et godt utvalg. Det må være alternativer å velge mellom i butikkhyllene. Særlig alternative norske produkter. Dette er noe dagligvareaktørene bruker mye ressurser på. Bransjen ønsker et mangfold av leverandører og et mangfold av norske produkter. Derfor heier dagligvarehandelen frem små produsenter og lokalmat, og bruker store ressurser på å markedsføre norsk mat.

Er også dette i strid med Nordstads begrep om samfunnsansvar? Tine har fått gjennomslag i Hurdalsplattformen for å begrense konkurransen fra de private norske meieriprodusentene. Det er en farlig vei å gå. Produktene fra Q og Rørosmeieriene er godt likt av forbrukerne. Vil de akseptere mindre mangfold og færre lokalprodukter for at samvirkeindustrien skal få bedre vilkår? Får de færre norske produkter å velge mellom, vil forbrukerne etterspørre utenlandske.

Dagligvarehandelen kjemper en daglig kamp for at norske forbrukere handler norsk mat i Norge. Vi er del av den norske verdikjeden for mat og vi står i et skjebnefellesskap med bønder og industri. Vi ønsker å fortsette denne kampen.

Det er én påstand Nordstad fremsetter vi er enige i: Norske bønder har for dårlige vilkår. Dagligvarehandelen vil stå sammen med Bonde- og Småbrukarlaget for å bedre norske bønders rammevilkår. Men vi tror ikke målet oppnås ved å demonisere andre i verdikjeden og glemme forbrukeren.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjedenes egne varer og lokalmat – et spill på Virkes premisser?