Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ministeren fraskriver seg ansvaret for pelsdyrbøndene

Det har snart gått tre og et halvt år siden Stortinget vedtok å legge ned pelsdyrnæringen. Samtidig mente Stortinget at pelsdyrbøndene skulle ha en god og riktig kompensasjon.

Krevende: Det er svært krevende for Norsk Landbrukstakst å forholde seg til en oppsigelse av et avtaleforhold så lenge Landbruksdirektoratet ikke vil konkretisere hva som er feil ved materialet, skriver innsenderen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Krevende: Det er svært krevende for Norsk Landbrukstakst å forholde seg til en oppsigelse av et avtaleforhold så lenge Landbruksdirektoratet ikke vil konkretisere hva som er feil ved materialet, skriver innsenderen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Siden har det vært flere kamper mellom Storting og regjering om kompensasjonsordningen. Nå er det Landbruks- og matdepartementet som stikker kjepper i hjulene. Det er fremdeles bare fem pelsdyrbønder som har fått utbetalt det de har krav på.

Norsk Landbrukstakst (NLT) ble etter en grundig anbudsprosess valgt av Landbruksdirektoratet til å utføre takseringen av pelsgårdene på grunn av sin solide kompetanse, framgangsmåte og erfaring med å taksere landbrukseiendom.

Men 11. november sa Landbruksdirektoratet, som er underlagt Landbruks- og matdepartementet, opp avtalen med NLT. Oppsigelsen begrunnes med påstått inhabilitet ved deler av grunnlagsmaterialet for takstene.

Det påstås også at grunnlagsmaterialet er for «standardisert», slik at de ikke i tilstrekkelig grad vil gi en individuell utmåling av erstatning. Men dersom dette hadde vært grunnen så burde NLT fått forklart hvilke feil de hadde gjort og gitt mulighet til å rette opp.

Detaljer og enkeltfeil i en takst vil man kunne finne om man leter lenge nok, fordi materialet er omfattende og innebærer stor grad av skjønn. Det er svært krevende for NLT å forholde seg til en oppsigelse av et avtaleforhold så lenge Landbruksdirektoratet ikke vil konkretisere hva som er feil ved materialet.

Oppsigelsen har vakt sterke reaksjoner i pelsdyrnæringa. Det er en klar oppfatning at det som egentlig ligger bak er at takstene har blitt høyere enn Landbruksdirektoratet ønsker. Det har også kommet reaksjoner fra landbruket for øvrig. At direktoratet sår tvil om kompetansen til et av de mest anerkjente foretakene innen landbrukstakst i landet, vil også kunne få konsekvenser for fremtidige verdivurderinger innenfor landbruket.

Annonse

Det vil være naturlig at Landbruks- og matminister Sandra Borch fra Senterpartiet, som øverste ansvarlige for departement og direktorat, kommer på banen i denne saken.

Flere ganger har hun hatt muligheten til å svare på spørsmål i Stortinget og redegjøre for utviklingen i saken, uten å svare på konkrete spørsmål. Istedenfor skyver hun ansvaret fra seg, og fastholder at kontrakter som inngås av direktoratet er deres ansvar. Dette er feil.

Det er statsråden som er øverste leder for direktoratet, og at hun velger å ikke gjøre noe er en ansvarsfraskrivelse. Jeg forventer at statsråden kommer på banen og rydder opp.

Regjeringen følger heller ikke opp Stortingsvedtaket om erstatningsutbetalingen til pelserier og fôrkjøkken, som også rammes av pelsdyrforbudet. Stortinget var klar på at disse skal få erstatning gjennom en egen ordning.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det en tilskuddsordning – ikke en erstatningsordning - til opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, men uten at det er gjort en reell verdivurdering av maskineri og utstyr. Departementet viser ikke hvordan de har kommet frem til tilskuddet som vil innebære en utbetaling på maksimalt 500.000 kroner pr. pelseri og maksimalt 2 millioner kroner per fôrkjøkken.

Stortinget har altså vedtatt en erstatningsordning, ikke en tilskudds- eller kompensasjonsordning. Verdiene skal altså dekkes fullt ut. Dette innebærer at maskiner og utstyr må vurderes og verdsettes før det kan etableres en overslagsramme i statsbudsjettet.

Stortinget instruerte også regjeringen til å fremme en tilskuddsordning for riving og opprydding, og en erstatningsordning for maskiner og utstyr. I tillegg var det en flertallsmerknad om «at det bør stilles midler til rådighet som kan bidra til å restrukturere byggene og maksimere gjenbruksverdier ved disse anleggene.» Dette har heller ikke Landbruks- og matminister Sandra Borch fulgt opp.

Borch er imidlertid svært nøye med i enhver sammenheng å understreke at det var Fremskrittspartiet i regjering som la ned pelsdyrnæringen. Alle vet at vi motvillig ga etter for Venstres krav i regjeringsforhandlingene. Alle vet også at Fremskrittspartiet siden har gått i bresjen for å sikre pelsdyrbøndene en korrekt erstatning. Vi kommer til å følge opp saken helt til den siste pelsdyrbonden har fått den erstatningen de har krav på.

Dersom Borch hadde brukt like mye energi på å følge opp denne saken bedre og sikret pelsdyrbøndene den erstatningen de har krav på, som hun bruker på å skylde på andre og skyve fra seg ansvaret, så ville pelsdyrbøndene allerede fått sin erstatning.

Neste artikkel

Dagligvarekjedene ønsker ikke konkurranse