Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mindre av gammelskogen rødlisteartene trenger

Det blir mer gammel skog, men det gir ikke hele skogbildet.

Gammel granskog på høy bonitet er artsrik. Slikt areal hogges årlig, skriver debattantene. Foto: Arne Steffenrem
Gammel granskog på høy bonitet er artsrik. Slikt areal hogges årlig, skriver debattantene. Foto: Arne Steffenrem

Med grunnlag i en ny Nibio-rapport, skriver kommunikasjonsrådgiver Lars Sandved Dalen i Nibio i Nationen den 24. januar at arealet med gammel skog i Norge øker.

Det høres bra ut, men det er viktig å se på tallene bak overskriftene. Hva slags skog er det egentlig snakk om?

I den høyproduktive skogen ligger andelen gammelskog stabil på 1 promille. Samtidig dokumenteres det i NIBIO-rapport Naturskog i Norge at arealet med høyproduktiv skog som aldri har vært flatehogd minker raskt. Dette er den skogen som har størst funksjon for artmangfoldet, og for rødlistede arter.

Dersom en ser nøyere på rapporten, så blir det tydelig at det er den lavproduktive skogen som det først og fremst har blitt mer av. Skog over 160 år på lav bonitet, dvs. på mark der tilveksten ikke er så god, har økt fra 3,6 % i 2002 til 8,0 % i 2017. Det er en stor økning i prosent og det er positivt for mangfoldet knyttet til saktevoksende, skrinn skog.

Ser vi på den høyproduktive skogen så har det ikke vært en prosentuell økning i tidsperioden. Kun 1 promille av den høyproduktive skogen er over 160 år, og andelen har ikke blitt større. Mangfoldet knyttet til slik skog har altså ikke fått bedre kår i det siste.

Annonse

Denne promillen av skogen er heller ikke automatisk fredet fra hogst, men skal likevel være beskyttet som livsmiljø etter skogbrukets miljøkartlegging (MiS).

Dessverre har senere års analyser vist at miljøregistreringene i skog (MIS) ikke fanger opp mer enn 14 prosent av arealet som uavhengige biologer kartlegger som biologisk viktig areal, slik at det ikke er sikkert at den eldste promillen av høyproduktiv skog faktisk blir stående.

En annen ny rapport fra Nibio om utviklingen for naturskog i Norge viser at arealet av gammel skog som aldri har vært flatehogd er kraftig redusert i løpet av de siste 25 årene.

Arealet av middels- og høyproduktiv granskog som aldri har vært flatehogd er på landsbasis redusert med minst 49 prosent siden 1990. Eksempelvis for regionen Østfold-Akershus-Hedmark fremgår det at gammel granskog på middels og høy bonitet er redusert fra 44 til 17 prosent.

Den gamle høyproduktive granskogen som aldri har vært flatehogd, og som derfor trolig utgjør bedre leveområder for arter som er avhengige av intakte prosesser og død ved i produktiv skog, er altså kraftig redusert i løpet av en svært kort tidsperiode (ca. 25 år) sett fra generasjonstiden til et grantre (som gjerne kan bli over 300 år). Det er samtidig denne skogen som har størst funksjon for artsmangfoldet.

Nationen og Nibio bygger ikke tillit til norsk skogbruk ved å lage overskrifter basert på en begrenset del av kunnskapsgrunnlaget. Vi trenger en balansert fremstilling av skogens tilstand og skogens roller i dagens samfunn.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Reinen sliter med mer enn skrantesyke