Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljøbevegelsen feilinformerer

Bevisst feilinformasjon er en type folkebedrag som brukes i samfunn vi ikke liker å sammenligne oss med.

Sitka: Bedre enn sitt rykte. Foto: Siri Juell Rasmussen

Nylig forelå Miljø- og Landbruksdirektoratets anbefaling på klima- og miljøministerens utredningsbestilling om ev. å forby bruk av produksjonstreslagene sitka- og lutzgran. Direktoratene anbefaler tvert imot at treslagene ikke forbys brukt i norsk skogproduksjon og har en rekke faglige argumenter for det.

Et hovedargument er at spredningsfaren langt ifra er så alvorlig som deler av miljøbevegelsen, dessverre også Artsdatabanken, i lengre tid har forsøkt å få folk til å tro. Direktoratene viser til fakta fra forskningen og konkluderer med at spredningsfaren er liten. Dette hadde selvsagt miljøbevegelsen funnet ut selv, men de foretrekker av en eller annen grunn sine egne «alternative fakta».

Tross direktoratenes faglige konklusjoner angriper nå WWF og Naturvernforbundet rapporten og mener at treslagene må forbys, fordi «treslagene vokser tett og presser ut andre arter som vokser naturlig i Norge».

Slik tøvete argumentasjon om trær som plantes tyder enten på fundamental kunnskapsmangel eller et bevisst forsøk på å feilinformere uinformerte lesere. I verste fall er det en «lur» måte å si at de egentlig er imot skogplanting, for i så fall er det ikke klimakamp som står i fokus for disse organisasjonen, jf. FNs klimapanel og skogplanting som klimaverktøy.

Annonse

Sitka- og lutzgran er produksjonstreslag som plantes. Hvor tett disse skal plantes bestemmes av offentlige regler for produksjonsskogbruket. Dermed bestemmes også hvor mye lys som vil nå bakken når trærne vokser til. Formålet med planteregler er å sikre god produksjon av trær med god kvalitet, på tilgjengelig areal. Dette har derfor ingenting med å «presse ut andre arter» å gjøre, noe derimot klimaendringer har.

Bevisst feilinformasjon er en type folkebedrag som brukes i samfunn vi ikke liker å sammenligne oss med. I sitkadebatten har vi dessverre sett flere eksempler. Bl.a. er det beskrevet at «sitkaen sprer seg i verneområder», underforstått at de ødelegger verneformål. Det opplyses imidlertid ikke at verneområder er etablert med sitkafelt i. Etterpå demoniseres treslaget.

En annen variant av det samme er at «sitkaen sprer seg i kystlynghei», underforstått at den ødelegger truede naturtyper. Det samme gjør imidlertid alle andre treslag som måtte befinne seg i nærheten og det opplyses ikke at kystlynghei er en menneskeskapt naturtype som må vedlikeholdes. Både sitka og andre uønskede arter fjernes i vedlikeholdet. Vedlikeholdes derimot ikke kystlyngheia, bør den både av klima- og næringsmessig årsaker tilplantes med kulturskog snarest, istedenfor bare å gro igjen.

De oppsummerte enkle fakta om disse grantreslagene er at de i naturen oppfører seg som vår egen gran. Virkeskvaliteten er også langt på vei lik. Forskjellene er at de vokser nesten dobbelt så fort, er omtrent dobbelt så stormsterke, tåler saltsprøyten i våre ytre kyststrøk godt, men har noe kvassere nåler.

Disse forskjellene, foruten kvassere nåler, er årsakene til at kystskogbruket ønsker å bruke de i ytre kyststrøk. Dette gjør dem også til bedre klimatrær enn vår gran. La oss derfor håpe at Klima og miljøministeren og Regjeringen ser forskjell på treslagenes egenskaper og bruken av dem, slik at de på et faglig grunnlag vurderer treslagene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bioenergi – bra for klima og bra for kraftsystemet