Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer om hest og klima

Hesten har til nå sluppet unna fokus i debatten om klima og arealressurser.

Best på beite: Hester slipper ut klimagasser, og legger beslag på kornjord. Foto: Mostphotos
Best på beite: Hester slipper ut klimagasser, og legger beslag på kornjord. Foto: Mostphotos

Emilie C. Aslakstrøm, leder i Østfold NBS og styremedlem i Hest og Helse, har betraktninger rundt hestens plass i areal- og klimadebatten som et tilsvar til vårt innlegg (14. nov.) Vi er enige med Aslakstrøm i at hesten har mange positive samfunnsbidrag.

Vi bestrider ikke at hesten gir verdiskapning, er en viktig del av vår kulturarv og biologisk mangfold, samt bidrar til økt livskvalitet. Spesielt er vi enige i at de særnorske rasene skal ivaretas. Dog utgjør disse bare en moderat andel av den totale hestepopulasjonen, ifølge Norsk hestesenter under 14 000 individer.

Annonse

Aslakstrøm påpeker videre at hesten bidrar til karbonlagring gjennom beiting. Dette argumentet kan brukes om alle beitedyr, og det er ingen grunn til å tro at hesten er overlegen for eksempel ammekua i så måte. Det finnes per nå heller ingen statistikk over andel av hestene som går på beite, annet enn de 29 000 hestene som omfattes av søknader om produksjonstilskudd. Det påpekes også helt riktig at metan er en kortlevd klimagass. Igjen er dette et argument som gjelder også drøvtyggerne.

Skal denne debatten være balansert, må også hesten inkluderes. Forslag om å nedskalere drøvtyggerpopulasjonen som klimatiltak kan ha alvorlige konsekvenser for vår framtidige matsikkerhet. Riktige beslutninger i en så viktig sak som dette krever at alle relevante forhold kommer fram i lyset.

I lys av hesteholdets omfang, klimagassutslipp og bruk av arealer som kunne vært benyttet til matkornproduksjon mener vi derfor det er på høy tid at hesteholdet blir en del av denne debatten.

Neste artikkel

For eller imot ulv?