Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer makt til bondejenta

Regjeringen tar opp kampen mot sult og matsikkerhet, og løfter frem småskala og klimasmart landbruk i utviklingspolitikken. Det er en god mulighet til å forbedre situasjonen for jenter.

FAO har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100–150 millioner, skriver Kari Helene Partapuoli. Foto: Plan International
FAO har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100–150 millioner, skriver Kari Helene Partapuoli. Foto: Plan International

Regjeringen skal, ifølge Hurdalsplattformen, satse på klima, matsikkerhet og kvinners rettigheter i utviklingspolitikken. Det er bra at kvinner og jenters rettigheter løftes som et eget satsingsområde. Men samtidig oppnår vi størst resultater for jenter dersom de får høy prioritet under de andre utviklingspolitiske satsingene.

Her har regjeringen så langt ikke vært tydelige nok. Vi oppfordrer Tvinnereim til å sette jenter i sentrum av satsingen på landbruk og matsikkerhet. Likestilling i landbrukssektoren er nøkkelen til økonomisk utvikling og utryddelse av sult.

Tilgang på nok, trygg og sunn mat som produseres på en bærekraftig måte, er en global utfordring, og er særlig knyttet til fordeling, tilgang og økonomi. Dessverre rammer matmangel, som med andre kriser, jenter og kvinner hardest.

Når en familie har lite mat, spiser jenter ofte mindre og sist. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for både helse og vekst. Mangel på mat og generell økonomisk usikkerhet er også en driver for at jenter blir tatt ut av skolen, barneekteskap, tenåringsgraviditet, og andre skadelige skikker som kjønnslemlestelse.

Å oppnå matsikkerhet er derfor helt grunnleggende for å beskytte jenters rettigheter og økonomisk utvikling som favner alle.

I mange utviklingsland utgjør landbruk den største økonomiske sektoren. I Malawi, et land som mottar mye bistand fra Norge, er landbruk ofte familiens eneste inntektskilde og det er åkerlappen som betaler for skoleuniformer og skolesaker.

Det er også i landbrukssektoren at det er størst potensial for jobber og jobbskaping. Kvinner dominerer landbruksnæringen, men har dårligere tilgang på kreditt, rettigheter til jordbruksland og andre innsatsfaktorer enn menn.

Likevel gjør de mer ulønnet arbeid, tar oftere det tyngste fysiske arbeidet og kvinner må oftere ta til takke med sesongarbeid.

Dessverre blir også kvinner og jenter i denne sektoren ikke betalt likt for samme type arbeid sammenlignet med menn. De har også dårligere mulighet til å få opplæring og utdanning.

FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100–150 millioner.

Når sektoren er så viktig er det skuffende å se hvor få utviklingsaktører som bidrar til prosjekter som anerkjenner sammenhengen mellom en bærekraftig landbrukssektor, jenters rettigheter og økonomisk vekst.

Med en utviklingsminister fra Senterpartiet, er forventningene store til at matsikkerhet ikke blir en adskilt sektor-satsing, men en satsing som tar inn over seg det fulle potensialet ved utvikling i primærsektoren.

Vi må jobbe for å styrke unge kvinners rettigheter og roller i matproduksjon. Kvinner må i større grad bli en del av den formelle økonomien.

Den norske innsatsen på matsikkerhet må derfor rettes mot unge kvinner, kvinnedrevne bedrifter (SMEs) innen landbruket og opplæring av kvinner innen klimasmart landbruk. Dette gir kvinner selvstendighet og mulighet til å tjene penger og investere mer i lokalsamfunn og familiene sine.

Dersom ikke unge kvinner får tilgang til produksjonsmidler, lønnet arbeidet og utbytte i verdikjedene, vil økonomisk vekst på landsbygda i fattige land bli umulig.

Neste artikkel

Tomme vannmagasiner er ikke bra for verken Norge eller de landene vi utveksler kraft med