Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matvareberedskap på trygg grunn

Det har falt Nationen-kommentator Eva Nordlund tungt for brystet at Nærings- og fiskeridepartementet vil styrke kunnskapen om norsk matvareberedskap. Kunnskap har aldri skadet. Jeg synes det er fornuftig å se på hvordan en allerede god matvareberedskap kan bli enda bedre.

Prinsipp: Et sentralt prinsipp i norsk matvareberedskap gjennom flere tiår, er et velfungerende handelssystem, skriver næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Annika Byrde / NTB
Prinsipp: Et sentralt prinsipp i norsk matvareberedskap gjennom flere tiår, er et velfungerende handelssystem, skriver næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Foto: Annika Byrde / NTB

Norsk matvaresikkerhet er god. Det betyr at alle skal få tilgang til nok og trygg mat i kriser.

Matvareforsyningen i Norge består av mange aktører og flere verdikjeder med mange ledd og støttefunksjoner. Departementet har kontakt med et tyvetalls sentrale matvareprodusenter og matvareleverandører, og med butikkleddet, til beredskapsformål.

Nettopp dette mangfoldet viste sin styrke og utholdenhet under pandemien. Det var aldri mangel på matvarer! I korte perioder var det færre varer i enkelte butikkhyller. Men det skyldtes at folk kjøpte mer enn de gjør til vanlig. Hyllene ble raskt fylt opp igjen.

Riktignok på grunn av betydelig ekstrainnsats fra butikkansatte, sjåfører, leverandører, produsenter, importører, ja alle ledd i hele verdikjeden.

Et sentralt prinsipp i norsk matvareberedskap gjennom flere tiår, er et velfungerende handelssystem. Vi handler med andre, og andre handler med oss. Det gikk veldig bra under pandemien. Så langt har det fungert godt, selv med en krig i Europa. Men den sikkerhetspolitiske situasjonen kan gjøre Norge mer sårbar, i likhet med mange andre land. Derfor ser vi på ting som kan gjøres bedre.

Situasjonen i Europa og i verden krever at vi undersøker hvordan norsk matvareberedskap kan bli enda bedre og mer motstandsdyktig hvis de globale forsyningskjedene påvirkes. For å være føre var. Vi setter derfor i gang to prosjekter for å styrke kunnskapen om norsk matvareberedskap.

Annonse

Det ene prosjekt skal ta for seg risiko og sårbarheter knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge, blant annet til matvarer. Vi har bestilt en analyse, og er i ferd med å velge leverandør. Rapporten skal foreligge sommeren 2023.

Det største beredskapslageret i Norge finnes i norske farvann. I fjor ble det totalt eksportert sjømat tilsvarende 15 milliarder sjømatmåltider fra Norge, ifølge Sjømatrådet. I tillegg ligger det mye god beredskap i norsk landbruk.

Vi er mer eller mindre selvforsynte på viktige matvarer som egg, melk, kjøtt og mange grønnsaker. Jeg er stolt over at regjeringen har tidoblet jordbruksoppgjøret. Det er en investering i trygg, sunn og bærekraftig matvareproduksjon i Norge.

I en beredskapssituasjon er det ikke rett frem å omdirigere sjømat rett fra sjøen og over på norske middagstallerkener. Menon Economics har derfor fått i oppdrag å analysere fisk og sjømats betydning for norsk matvareberedskap. Analysen skal se på hvordan produksjonen og distribusjonen av sjømat kan tilpasses en mulig økt etterspørsel i kriser, og hvilke sårbarheter og begrensninger som ligger i verdikjedene.

Det er også flere etiske aspekter ved å plutselig endre vår adferd overfor omverdenen, selv om Europa er i en krigssituasjon. Skal vi bygge opp matvarelagre i Norge nå, må vi enten kjøpe mer av andre eller slutte å selge mer til andre. Kanskje begge deler.

Hvordan vil det slå ut for andre land som er særlig sårbare med tanke på eksportinntekter og matforsyning? Dette er tidspunktet for å se egen beredskap i en større sammenheng til beste for oss alle.

Analysene vil gi oss ny og oppdatert kunnskap om hvordan vi mer effektivt og planmessig kan benytte fisk og sjømat i norsk matvareberedskap, og om eventuelle sårbarheter i globale forsyningslinjer gir grunnlag for å styrke en matvareberedskap - som allerede er robust!

Neste artikkel

Kraftsosialistene er fremdeles blant oss