Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynets enestående alvorlige feil

Saken i Rogaland er ikke enestående. Det største problemet ved den er antagelig at etaten prøver å få det til å se ut som om den er det.

Sauebonde Christina Dahl er i dette innlegget kritisk til Mattilsynet. Foto: Håvard Zeiner

Det mest interessante spørsmålet i forbindelse med Fjetlands svar er om han tror på det han hevder at saken med Lauvås er enestående, eller om han er klar over at det er tull og tøys. Saken er faktisk i svært godt monn representativ for mye av det Mattilsynet driver med. Jeg har samlet inn historier om dyreholderes opplevelser med tilsynet, og besitter en god del historier som er minst like ille som Lauvås'.

Og det er tragisk, for vi trenger et Mattilsyn, men det må være ett som fungerer, og det gjør ikke dagens, for så vidt heller ikke på personnivå, men mer alvorlig, på systemnivå.

Det er flott at Fjetland gir Lauvås en unnskyldning, men hva med de som har vært nær ved å gå konkurs pga. direkte feil fra og/eller konfliktsituasjoner med tilsynet, og som verken har fått unnskyldninger eller erstatninger? Når skal de få sitt?

Det er mange mekanismer ute og går, som gjør at folk ikke kan få det. Innrømmer Mattilsynet feil, er det lettere for folk å kreve erstatning, og det har ikke tilsynet penger til. Om tilsynet besitter all makt, trenger de det ikke heller. Som kontrollorgan er de suverene, og ingen vokter vokterne. Samfunnet trenger et dyrevern, av hensyn til de som ikke kan forsvare seg, men slik det er i dag, har dyreholderne i praksis dårligere vern enn dyra.

Fjetland hevder at folk ikke er rettsløse i forholdet til Mattilsynet. Det er en sannhet med modifikasjoner, og kanskje det største problemet med etaten. Fordi, som vel eneste etat – så vidt jeg vet – er Mattilsynet den eneste som ikke gir folk klageadgang utover eget nivå. Man kan klage, til Mattilsynet, som behandler klagen, og så er det stopp. Vil man videre, må man gå til advokat.

Hvem vokter vokterne? Ingen. Det er et kjempeproblem, og burde knapt være lovlig.

Annonse

I tillegg slår disse ulike mekanismene til igjen. Spør en hvilken som helst bonde om de faktiske klagemulighetene, og du får ett av to svar:

Enten "Det er ingen vits, de beskytter hverandre". (Og det er sjølsagt riktig. Det kalles profesjonslojalitet, og er en helt normal beskyttelsesmekanisme, som finnes i alle profesjoner.

Ingen sjef i Mattilsynet vil ønske å overprøve et vedtak gjort av en av sine ansatte: Det er et dårlig signal, både overfor ansatte og utad).

Det andre mulige svaret er "Det er ingen vits. Det vil bare slå tilbake seinere".

Hvor er rettssikkerheten hen, i praksis, når et tilsyn har så mye makt at folk ikke har noen reell klagemulighet? Når de er direkte skremte?

Systemet rundt Mattilsynet er ødeleggende svakt, og må forsterkes og bedres, av hensyn til dyreholdere, men dermed også til dyra.

Denne saken er ikke enestående. Det største problemet ved den er antagelig at etaten prøver å få det til å se ut som om den er det. Eller enda verre, om de lykkes med å overbevise folk om det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Passiv Elvestuen om framtidig matproduksjon