Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynets bevilgninger må økes

Siden 2004 har samtlige regjeringer kuttet i Mattilsynets budsjetter. Resultat: Svakere dyrevelferd og mindre mulighet til å forebygge og følge opp fjøstragedier.

Kjent: Flere av de tilfellene av dårlig dyrevelferd som avdekkes i NRKs reportasjer er kjent av veterinærinspektørene i Mattilsynet, men manglende ressurser hindrer ofte tilstrekkelig oppfølging, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Kjent: Flere av de tilfellene av dårlig dyrevelferd som avdekkes i NRKs reportasjer er kjent av veterinærinspektørene i Mattilsynet, men manglende ressurser hindrer ofte tilstrekkelig oppfølging, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Nå er det nødvendig at politikerne kommer på banen. Det holder ikke lenger å «legge ansiktet i alvorlige og bekymrede folder» og vri hendene i vånde og avmakt. Det må friske penger til.

For tiden er det stor oppmerksomhet rundt NRKs avsløringer av dårlig dyrevelferd i Norske grisefjøs.

Veterinærforeningen understreker at norske bønder flest er glade i dyra sine og ønsker å ha best mulig dyrevelferd. Det er selvsagt helt uakseptabelt med slik dårlig dyrevelferd som avsløres i NRKs reportasje.

Bonden har ansvaret for at dyrevelferden tilfredsstiller gjeldende krav. I de tilfeller dette svikter er det Mattilsynets oppgave å sikre god dyrevelferd i tråd med regelverket. Dette er en vanskelig oppgave og ulike toneangivende aktører har ulikt syn på hvordan og når det er riktig at Mattilsynet griper inn. Riksrevisjonen mener Mattilsynet trenger å gripe inn raskere. Rettsvesenet har på sin side i flere tilfeller ment at Mattilsynet har vært for streng i sin virkemiddelbruk.

I Mattilsynet jobber det mange veterinærer. De har valgt jobben i Mattilsynet, fordi de er opptatt av dyrs helse og velferd og ønsker å gjøre en forskjell. Hver dag står de på for dyrevelferden og dyrehelsa.

Flere av de tilfellene av dårlig dyrevelferd som avdekkes i NRKs reportasjer er kjent av veterinærinspektørene i Mattilsynet, men manglende ressurser hindrer ofte tilstrekkelig oppfølging. Veterinærene må gjøre et umulig valg mellom hvilke alvorlige dyrevelferdssaker det er ressurser til å følge opp.

Annonse

Folk flest er mer bevisst og opptatt av dyrs helse og velferd. Dette må også gjenspeiles i et tydelig lovverk og i felleskapets midler til forvaltningen som skal sikre god dyrevelferd. Veterinærforeningen har lenge ropt et varsko om utviklingen og ressurssituasjonen i Mattilsynet. Samtlige regjeringer siden Mattilsynets opprettelse i 2004 har kuttet i Mattilsynets budsjetter. Kuttene har fortsatt med 1-2 prosent i året selv etter at Stortingets vedtak om 10 prosent effektiviseringskutt ble oppnådd i 2006.

Det er naivt å tro at omfattende kutt over mange år ikke vil få konsekvenser. Kuttene har gjort det umulig for Mattilsynet å utvikle og opprette gode nok kontrollverktøy og tilsyns- og analysesystemer samtidig med et tilstrekkelig tilsyn og en effektiv saksbehandling. Dette har særlig gått ut over dyrevelferdsarbeidet. Kuttene resulterer også i tap av viktig veterinærkompetanse som er helt nødvendig i dyrehelsearbeidet. Hver eneste krone som kuttes i Mattilsynets budsjetter påvirker det enkelte dyrs velferd.

Veterinærforeningen har ved tidligere anledninger påpekt et behov for 100 mill. i ekstra bevilgninger til digital utvikling og satsing i Mattilsynet. Dette er nødvendig hvis det skal kunne etableres både gode digitale systemer for kontroll og saksbehandling, men også for nye rapporterings- og analysesystemer. I tillegg har veterinærforeningen påpekt et akutt behov for minst 20 nye veterinærstillinger innen dyrevelferd. Tiden for handling er overmoden!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Strømkostnadene – mye større enn strømregningen for desember