Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet og pelsdyrbonden

Virkeligheten ved pelsdyrgården ble byttet ut med en fiktiv situasjon.

Renommé: På grunn av trivsel hos dyrene ved god og riktig næring, god hygiene og rolige forhold, har pels fra Norge et godt renommé. Foto: Håvard Zeiner
Renommé: På grunn av trivsel hos dyrene ved god og riktig næring, god hygiene og rolige forhold, har pels fra Norge et godt renommé. Foto: Håvard Zeiner

Journalist Syed Ali Shahbaz Akhtan i NRK har gjort et omfattende og godt arbeid med saken om Mattilsynets tilsyn hos minkbonde Per Olaf Lauvås. Mattilsynet har et særskilt ansvar for objektivitet i et tilsyn, når pelsdyrmotstandere som Dyrevernalliansen skriver følgende på sin hjemmeside " Vi arbeider i hovedsak igjennom påvirkning av myndigheter og næringsliv". Mattilsynet møter disse holdningene privat og på jobb, men er pålagt å ivareta prinsippet om å sette rettssikkerheten til bøndene først.

Likevel ble det under et besøk fra en representant fra Mattilsynet og en fra Dyrevernnemnda utført en grov feilbehandling ved å avgi en falsk rapport. Minkbonde Per Olaf Lauvås sine minker ble beskrevet som syke og skadde, de var "dehydrerte på grunn av mangel på vann", og det var mangel på mat.

Dette var samtidig som Lauvås sine minste minker akkurat hadde fått nytt ferskt vann, og hadde blitt satt i et ekstra rom for pleie. Hele virkeligheten som møtte de to representantene ble imidlertid byttet ut med en fiktiv situasjon, med det åpenbare formålet om å servere minkbondens hode på et fat. Om minkbonden ikke hadde filmet og tatt opptak, hadde med all sannsynlighet Mattilsynets besøk ført til et justismord.

Og hva kan grove usannheter forårsake hos et menneske? Det kan i noen tilfeller føre til at personen ikke ser for seg et liv, med det som det innebærer av konsekvenser for familie, venner og arbeidskolleger. Fra før av står minkbonden i en situasjon hvor han i likhet med hundrevis av andre står i fare for å miste arbeidet, om den nåværende regjeringen rekker å gjennomføre en avvikling av næringen.

Den norske pelsnæringen har vist seg å være et forbilde for pelsnæringen internasjonalt, ved kun noen få prosent med avvik i dyrevelferden. På grunn av trivsel hos dyrene ved god og riktig næring, god hygiene og rolige forhold, har pels fra Norge et godt renommé.

Mattilsynet har også gjennom flere år gjort et godt stykke arbeid med å følge opp det som har vært av reelle avvik. Spørsmålet er om noen har opplevd at næringen har oppført seg for bra. I Danmark fremmes pelsnæringen som en biologisk, grønn og viktig del av landbruket. Det er den også i Norge. Norske pelsbønder bryr seg om dyrene sine, og de befinner seg i en del av landbruket som drives uten subsidier.

Arrogansen over det å være norsk med et liv på oljepenger viser seg noen ganger å være helt typisk for norsk politikk. Å legge ned en hel næring som i sum kun er en bidragsyter, er arroganse.

Med stadig flere eldre og over 340.000 uføretrygdede trenger Norge selvgående næringer. Og den norske pelsdyrstammen fortjener å få kunne leve, selv om de ikke lever et liv som ville dyr i naturen, eller vet noe om hva dette er.

De fortjener ikke som dyrestamme å bli utslettet, hverken som individer eller som skapninger. De får daglig stell, mat og vann, og de har bønder som bryr seg om dem. Politiet har åpnet sak mot det som er et forferdelig svik mot en enslig person. La oss håpe på rettferdighet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kjøtt og bærekraft