Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet må først og fremst styrkes!

Mattilsynet er i hardt vær om dagen. Saken som ligger til grunn for bråket er under enhver kritikk.

Det er et betimelig spørsmål er om ikke Mattilsynets hardt pressede budsjett medfører effektivisering av rapportskrivingen og innsparinger på tilsyn, skriver Martine S. B. Lie. Foto: Iselin Linstad Hauge

Samtidig er det viktig å huske på at Mattilsynet utfører rundt 67.000 tilsyn årlig, og vi har aldri hørt om liknende konkrete saker. Det har snarere vært tilfeller der dyr åpenbart har lidd og tilsynet har reagert for tregt og mildt.

Enkelte politikere vil ha en offentlig gjennomgang av Mattilsynets arbeid, andre mener de skal kunne nektes adgang til dyrehold der de mistenker at dyrene ikke har det bra. Sistnevnte er et hårreisende forslag – skal ikke kontrollmyndigheten få komme inn der de har ansvar for å kontrollere?

Mattilsynets rolle som håndhevere av dyrevelferdsregelverket er svært viktig, og det er viktig at de har tillit i befolkningen. Det er Mattilsynet man skal melde fra til ved mistanke om vanskjøtsel og dyremishandling. Det er også Mattilsynet som har ansvar for å følge opp og hjelpe dyrene hvis dyreholdet bryter det til enhver tid gjeldende regelverket, i tillegg til mange andre viktige samfunnsoppgaver.

Det mest presserende nå er å sørge for at Mattilsynet har nok ressurser til å utføre disse viktige oppgavene. De siste årene har antallet bekymringsmeldinger økt betraktelig, mens budsjettene deres er blitt kuttet. Det sier seg selv at dette må gå utover tilsynsarbeidet. Tilsyn og etterarbeid er ressurskrevende, og Mattilsynet må bevilges nok midler til å kunne gjøre det på en skikkelig måte.

Annonse

Dyrevernalliansen er glade for at publikum har blitt mer oppmerksomme på hvordan dyr har det, og derfor melder oftere fra til Mattilsynet hvis de mistenker at dyr lider. Vi er også svært glade for at det er kommet på plass samarbeidsrutiner for Mattilsynet og politiet, og dyrepoliti i flere distrikter, så politiet kan ta seg av de mest alvorlige sakene.

Likevel er det fremdeles Mattilsynet som har ansvaret for å følge opp dyrevelferden i Norge og føre tilsyn med dyrehold. Når oppmerksomheten rundt dyrevelferd og kriminalitet mot dyr øker, må etaten styrkes, og ikke svekkes. Staten bør heller bruke ressurser på dette, enn å gjennomgå etatens arbeid, noe Mattilsynet for øvrig har satt i gang med selv.

Nationen melder at Dyrevernnemndene kan dra på tilsyn alene, uten inspektører fra Mattilsynet. Fungerende administrerende direktør i Mattilsynet, Karina Kaupang, forklarer at de da gjør en første vurdering, som følges opp av Mattilsynet. Dyrevernalliansen mener likevel at det alltid bør være med en inspektør fra Mattilsynet på tilsyn, slik at lekmannsskjønnet ikke utøves alene.

Det er viktig både for bønders og andre dyreeieres rettssikkerhet, og for å sikre at dyreholdet vurderes av noen som vet hva de skal se etter og som har myndighet til å gripe inn hvis noe er galt. Man bør også kunne regne med at noen som har vært på tilsynet skriver rapporten, eller i det minste sjekker at den reflekterer de faktiske forhold.

Ifølge Nationen får representanter fra dyrevernsnemndene kun en godtgjørelse når de fører tilsyn, noe som høyst sannsynlig gjør dem langt «billigere i drift» enn tilsynets egne inspektører. Nemndene har visstnok heller ikke tilgang til datasystemet hvor rapporter skrives.

Et betimelig spørsmål er om ikke Mattilsynets hardt pressede budsjett medfører effektivisering av rapportskrivingen og innsparinger på tilsyn? I så fall er det der politikerne bør begynne for å forbedre Mattilsynet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Frank Nervik: «Bønder er jo ikke sadister»