Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matmerking - mye mer enn nasjonalitet

At norske kjøtt- og fjørfebedrifter bevisst forsøker å jukse med matmerking mener jeg bestemt er feil.

Bedrifter med mange hundre varelinjer skal evne å være etterrettelig i all sin merking. Men der som andre steder i samfunnet skjer det feil, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Bedrifter med mange hundre varelinjer skal evne å være etterrettelig i all sin merking. Men der som andre steder i samfunnet skjer det feil, skriver Bjørn-Ole Juul-Hansen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Riktig merking av mat er viktig slik at forbrukerne har kunnskap til å gjøre ønskede valg og har kjennskap til hva de spiser.

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er helt enig med Nationens leder 26. august; ærlig matmerking må, og skal, følges opp i handling. Men matmerking er mye mer enn informasjon om hvor dyret har levd! Ved å snevre matmerking ned til feil og bommerter om opprinnelse, gjør Nationen det viktige arbeidet med matmerking en bjørnetjeneste.

Les Nationens leder:

Både myndighetene og norske leverandører er opptatt av at norske forbrukere vet mye om maten de spiser. Gjennom «Forskrift om matinformasjon til forbrukerne» ønsker myndighetene å sikre at forbrukeren har kunnskap om ingrediensene i produktet med mengdeangivelse, eventuelle allergener, mengde produkt i pakka, holdbarhet, forsvarlig oppbevaring, næringsinnhold, bruksanvisning, spesielle krav før konsum, opprinnelse på kjøttet og eventuekk bruk av GMO.

I tillegg er det en lang rekke «bransjemerker» som skal kommunisere bestemte budskap som forbrukerne kan være opptatt av, som Svanemerket, Debio, Grønt Punkt, Miljøfyrtårn, Nøkkelhull, Nyt Norge. Og som ikke det er nok, har bedriften egne verdier knyttet til sin merkevare – til og med religiøs merking av produkter fins.

Annonse

Det er ingen unnskyldning for merking som ikke stemmer med virkeligheten! Men det er viktig at Nationens lesere er kjent med hele «merkeregimet» og kompleksiteten i det. Det er ikke bare å bytte «norsk opprinnelse» med «svensk opprinnelse» - all annen informasjon skal også være korrekt tross endringen.

At norske kjøtt- og fjørfebedrifter, eller andre matvareprodusenter for den del, bevisst forsøker å jukse med merking mener jeg bestemt er feil! Mattilsynet tilsynskampanjer har tidligere vist at det er betydelig forbedringspotensial på merkeområdet spesielt for de små bedriftene. KLF er enige i at flere av de store bedriftene bør kvalitetssikre sine merkerutiner, slik som Nationen påpeker i ledere. Men konspirasjonsteorier om skjulte motiver er ikke noe som bidrar konstruktivt til forbedring!

En reportasje om hvordan det arbeides med merking og emballering i praksis hos de mellomstore kjøttbedriftene i Norge, kunne vært nyttig både for debatten og for forbrukerne. Bedrifter med mange hundre varelinjer skal evne å være etterrettelig i all sin merking. Men der som andre steder i samfunnet skjer det feil, dessverre.

Merking av produktene er produsentens ansvar. Når Nationen skriver om «en bransje som ligger bak trygge norske tollmurene og som skaper milliardformuer for eierne», er det vanskelig å kjenne igjen KLFs medlemsbedrifter eller eierne av Nortura og Tine. Og Nationens forslag om at forbrukerne får «ver så god spise sau» når det er tomt for storfe eller gris, jubler garantert kyllingprodusentene for. De kan hive seg rundt og komme med et godt, alternativt kjøttslag til forbrukeren på få uker. Særlig goodwill fra politikere og forbrukere kan vi imidlertid neppe forvente.

Uansett hva KLF og Nationen måtte mene, har nok de norske forbrukere oppfattet at ettersom 99,9 prosent av verdens befolkning spiser mat med annen opprinnelse enn norsk, må mye av det være både trygt og godt. Men velges utenlandsk på bekostning av norsk får vi i langt mindre grad med oss de andre verdiene KLF er opptatt av; flest mulig norske arbeidsplasser, en utnyttelse av norske ressurser som bidrar til levende bygder og mat forbrukerne stoler 100 prosent på. Derfor importerer vi kun når vi må. Men da skal vi også gjøre det!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et sterkere dyrepoliti