Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Maten på bordet

Om jordbrukspolitikken er traktoren som skal gi matproduksjon, er tollvernet plogen for å sikre sjølforsyning og et jordbruk i hele landet.

Norsk landbruk gir trygg mat på bordet, mat produsert med høy dyrevelferd og langt mindre bruk av antibiotika enn hva vi ser i EU, skriver Einar Frogner i dette innlegget. Foto: Mostphotos
Norsk landbruk gir trygg mat på bordet, mat produsert med høy dyrevelferd og langt mindre bruk av antibiotika enn hva vi ser i EU, skriver Einar Frogner i dette innlegget. Foto: Mostphotos

I kjølvannet av Ukraina-krigen ser vi en forsterket internasjonal matvarekrise. Pandemien og EUs energikrise slår også tungt inn. Her hjemme merker landbruket at kostnadene løper løpsk, blant annet for gjødsel og drivstoff. I store deler av landet er det også historisk høye strømpriser.

Den pressede internasjonale matvaresituasjonen understreker behovet for styrket norsk matproduksjon basert på egne ressurser. Da er det lite fruktbart at deler av ja-siden benytter tragedien i Ukraina til å fremme en ny debatt om norsk EU-medlemskap. Skulle Norge bli del av EUs felles landbrukspolitikk og tollunion, ville det gjøre det svært vanskelig å drive mye av landbruket over vårt langstrakte land.

Krisene rundt oss er tvert imot et håndfast argument for at det fortsatt er best å være utenfor EU. Norsk landbruk gir trygg mat på bordet, mat produsert med høy dyrevelferd og langt mindre bruk av antibiotika enn hva vi ser i EU.

Det var en forutsetning for EØS-avtalen at landbruket skulle holdes utenfor og ikke bli skadelidende. Likevel har importen av landbruksvarer fra EU skutt i været. Artikkel 19 i EØS-avtalen sier at Norge og EU skal gjennomgå handelen med landbruksvarer annethvert år. Flere ganger har EU fått økte tollfrie kvoter, noe som undergraver vår egen matproduksjon.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovnader om å trygge og øke norsk matproduksjon. Her er det grunn til å framheve denne setningen i plattformens innledende del: «Økt norsk matproduksjon er en kritisk del av vår beredskap.» Videre setter plattformen et «mål for sjølvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent».

Hurdalsplattformen anerkjenner viktigheten av tollvernet. Det heter at regjeringen skal sikre landbruk over hele landet blant annet gjennom et «sterkt importvern», og at man skal «sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler».

Nei til EU mener det også må være et mål å endre eksisterende avtaler slik at man styrker importvernet for å kunne øke den norske matvareberedskapen. Om EØS-avtalen heter det i Hurdalsplattformen at «handlingsrommet i avtalen skal utredes og brukes aktivt».

EØS-avtalen har liberalisert handelen både med landbruksvarer (artikkel 19) og bearbeidede produkter (protokoll 3). I likhet med importen av landbruksvarer som ost og kjøtt, har importen av bearbeidede produkter som smakstilsatt yoghurt, pizza og bakervarer økt kraftig.

Handelsutviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. Denne importen går på bekostning av norsk matproduksjon og foredlingsindustri. Det er all grunn til å bruke det som måtte være av handlingsrom i EØS-avtalen til å endre på den ubalanserte utviklingen, ved å redusere de tollfrie kvotene.

Økt matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mulig mat på ressurser som er tilpasset naturgrunnlaget, er et viktig mål. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkningen er en viktig verdi. Spesielt i verdenssammenheng.

Neste artikkel

Regjeringens skoleforslag vil ramme distrikts-bedriftene