Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matbedriftene i sør subsidierer norsk matberedskap

To dager etter korona-nedstengingen i mars 2020 ble matproduksjon slått fast som samfunnskritisk funksjon. Myndighetene ba våre dyktige ansatte om å dra på jobb, og barna deres ble gitt lov til å dra i barnehage, skole og SFO.

Tomme lommer: Vi står nå på kanten av stupet med tomme lommer, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Tomme lommer: Vi står nå på kanten av stupet med tomme lommer, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Bransjeorganisasjonen vår, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, hadde gjennom hele pandemien hyppige møter med Landbruks- og matdepartementet og ministeren.

Nå står vi midt i en strømpriskrise. For vår familieeide bedrift som produserer kjøtt på Sørlandet, ser det ut til at myndighetene har glemt at verdikjeden for mat er samfunnskritisk. Hver mandag kommer dyra til slakteriet vårt i Lillesand. Vi må holde åpent om bonden skal kunne drive med storfe, svin og lam.

Jens Eide. Foto: Jens Eide AS
Jens Eide. Foto: Jens Eide AS

Ingen spiser halve dyreskrotter. De dyktige kjøttskjærerne våre må dele dyra i mindre stykningsdeler. Ingen spiser hele skinker på 15 kilo til middag. Pølsemakerne våre må bearbeide stykningsdelene til pølser, kjøttkaker, koteletter og biffer for at forbrukerne skal kunne tilberede mat i hverdagen.

I januar i år gikk fastprisavtalen vår ut. Onde tunger vil ha det til at vi har takket nei til gunstige fastprisavtaler for næringslivet. Det stemmer selvsagt ikke. Vi har derimot valgt å knytte oss til en ny avtale gjennom innkjøpssamarbeid i bransjen. Dessverre trer ikke den avtalen i kraft før til nyttår.

I begynnelsen av året var det en avtale som virket fornuftig å gå inn på. Hvem skulle tro at strømprisen skulle gå opp med 1000 prosent fra en juli-regning i 2021 på 130.000 kroner, og tilsvarende regning i år på 1,3 millioner kroner.

I fjor landet bedriften et lite overskudd på 6 millioner av en omsetning på 160 millioner. Det meste av overskuddet gikk til nye investeringer i maskiner og bygningsutvidelser. Alt har blitt dyrere i år, men vi klarer å få litt høyere pris ut i markedet. Prognosen sier at det ved årsslutt vil mangle 4 millioner kroner på bunnlinja for å gå i null. Kjøling, tilberedning, koking, tørking, frysing og oppbevaring av kjøtt krever mye strøm.

Regjeringen sier de er usikre på om det skal være statens oppgave å sørge for at bedrifter ikke går konkurs og legger opp til at støtte skal gis som lån. Samtidig sier de at beredskap må prioriteres. Jeg lurer på om det skal være sørlandsbedriftenes oppgave subsidiere beredskapen når statskasse flommer over av strøminntekter. Vi står nå på kanten av stupet med tomme lommer.

Matproduksjon er slått fast som samfunnskritisk, våre ansatte er samfunnskritisk personell, og dyra på gården må ha slakterier for en verdig avslutning på et godt liv på gården. Biologiske behov og prosesser kan ikke skrus av etter behov, verken hos folk eller dyr, men må fortløpende dekkes.

Vi er 100 ansatte med samfunnskritisk funksjon i en liten by på Sørlandet. Tre av mine barn jobber i bedriften. Vi tar imot dyr fra dyktige, samfunnskritiske bønder i sør som også forvalter kulturlandskap og omgjør beiteressursene til mat. Hvor er signalene, og pengene, som skal sikre beredskap gjennom verdikjeden for norsk matproduksjon? Norges selvforsyningsgrad er, ifølge Nibio, i underkant av 50 prosent, resten er import.

Vi har hatt besøk fra mange politikere de siste månedene, men ingen fra regjeringen. Nå må ansvarlige ministre snart ta ansvar og bruke noen av de snart 40 ekstra milliardene AS Norge ifølge VG har tjent på strøm, til å sikre matberedskap og høyere selvforsyningsgrad.

Og om noen lurte. I vår bedrift er det tradisjon for å ikke ta ut annet utbytte enn det som skal til for å betale formuesskatten. Om politikerne setter krav til utbyttestopp, så ja vel, så får vi finne en annen måte å betale formuesskatten på. Om så med personlig lån.

Neste artikkel

Ikke EU-medlemskap – men styrket internasjonalt samarbeid