Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat i en varmere verden

Klimakrisen tvinger frem et behov for en global matdugnad der også Norge må bidra.

Soya: Norge har gjort seg avhengig av fôrimport. Det gjør oss sårbare i klimakrisetider. Foto: Shutterstock
Soya: Norge har gjort seg avhengig av fôrimport. Det gjør oss sårbare i klimakrisetider. Foto: Shutterstock

Mer ekstremvær vil få store konsekvenser for verdens matproduksjon. Norge må være med i den globale matdugnaden. Vi har ikke en jordlapp eller mære å miste når mer mat skal produseres under stadig vanskeligere betingelser.

I sommer har vi satt den ene varmerekorden etter den andre. Disse rekordene vil trolig ikke bli stående særlig lenge. I følge FNs klimapanels siste rapport vil hetebølgene fremover bare bli varmere. Regnskyllene vil bli mer intense og orkaner kraftigere. Verden må bare venne seg til mer ekstremvær.

Enda har ikke vi fått oppleve matmangel på grunn av ekstremværet, men det kommer. Måten vi har innrettet de globale matsystemene på gjør oss svært sårbare i det nye klimaet.

Det tvinger frem et behov for at alle land må øke matproduksjonen - også Norge.

I dag blir verdens matproduksjon stadig mer geografisk konsentrert. Land som Brasil og USA produserer fôrråvarer som resten av verden er avhengige av. Verdens produksjon av hvete er også konsentrert på noen få land.

Samtidig foregår nesten halvparten av all handel med hvete gjennom tre strategisk viktige knutepunkter: Bosporos, Suezkanalen og Malakkastredet.

Annonse

Mange av de største matproduserende landene som vi er avhengige av, er i risikosonen for ekstremvær. Om ekstremvær skulle slå til på flere steder samtidig er verdens globale matsystemer svært sårbare.

I tillegg kommer usikkerheten fra geopolitisk maktkamp og generell ustabilitet. Og geopolitiske utfordringer blir ikke mindre om tilgangen på mat svekkes.

Samtidig som ekstremvær vil sette verdens evne til å produsere mat under press, blir vi stadig flere mennesker. Vi må øke verdens tilgang på mat med 60 prosent innen 2050 for å dekke behovet. Det betyr at vi må utnytte alt areal vi har til å produsere mat.

Norge må være med i denne matdugnaden. Vi må evne å bruke våre jord-, vann- og utmarksressurser for å maksimere vår matproduksjon og bidra til å kompensere for tapt matproduksjon der hete, vannmangel og flom svekker produksjonsmulighetene.

Norges bidrag til den internasjonale matdugnaden vil handle om å utnytte gresset og havet.

Samtidig må vi øke plantebasert produksjon så langt dette er mulig under norske klimatiske forhold.

Norges og verdens matsystemer må endres. Det kan kun skje i stort tempo dersom det blir lønnsomt å både produsere og kjøpe mat som er produsert bærekraftig. Per i dag er rammebetingelsene i matsystemet ensidig innrettet for at mat produseres så billig som mulig. Samfunnskostnadene ved dagens matsystem er uforsvarlig høye.

Skal vi løse klimakrisen trenger vi et bredere debatt enn hvordan vi skal kutte klimagassutslipp. Vi må samtidig snakke om en global matdugnad som sørger for nok mat til alle - og hvordan Norge kan bidra.

Neste artikkel

Støre satser på nasjonalt eierskap og kompetanse