Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Markedshagedyrking er en spennende utvikling i landbruket

Over hele landet driver stadig flere gårdbrukere med småskala grønnsaksdyrking for direktesalg. Men til tross for positive effekter på miljø, bærekraft, økonomi og helse finns det foreløpig få støtteordninger for denne typen drift.

Få dekar trengs: De fleste markedshager drives på et gårdsbruk ved siden av annen jordbruksaktivitet, og typisk dyrkes det et mangfold av ulike grønnsaker på noen få dekar med jord. Foto: Mostphotos
Få dekar trengs: De fleste markedshager drives på et gårdsbruk ved siden av annen jordbruksaktivitet, og typisk dyrkes det et mangfold av ulike grønnsaker på noen få dekar med jord. Foto: Mostphotos

En ny undersøkelse viser at det er en markant økning i omfanget av småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbrukere, restauranter og butikker, også kalt markedshagedyrking. Av de 178 som besvarte spørreundersøkelsen var de fleste nyoppstartet, og spesielt kraftig var økningen i antallet markedshager fra 2019 til 2020.

Resultatene fra undersøkelsen viser at markedshager har stor relevans for norsk landbruk. De fleste markedshager drives på et gårdsbruk ved siden av annen jordbruksaktivitet, og typisk dyrkes det et mangfold av ulike grønnsaker på noen få dekar med jord, slik man på gårdene rundt om i landet dyrket til eget forbruk i tidligere tider. Men markedshagedyrking er noe annet: Nå selges grønnsakene til forbrukere i et lokalt marked eller nærmeste by. For mange er det en viktig inntektskilde, selv om de fleste også har annen inntekt fra gården eller lønnsarbeid.

Markedshagene finner vi nesten overalt i Norge, også i fjellet, langt mot nord og på vestlandet, langt utenfor områder der det i dag drives kommersiell, storskala grønnsaksdyrking. De fleste har tatt i bruk jord der det tidligere var grasdyrking eller beite, eller som har ligget brakk.

På et par dekar er det mulig å gjøre jordforbedrende tiltak som drenering, grønngjødsling og tilsette kompost, og dyrke grønnsaker ved hjelp av håndredskaper. Med oppal av planter, plasttunneler og flere hold i samme bed, kan man forlenge sesongen og øke avlingen per dekar. De fleste dyrker etter økologiske prinsipper og bruker hverken mineralgjødsel eller kjemiske plantevernmidler. Og resultatene fra spørreundersøkelsen viser at de fleste er fornøyde med avlingene de får.

Markedshagegrønnsaker selges på mange ulike måter. REKO-ringer med salg via Facebook og levering på avtalte hentesteder har blitt populært de senere år, men mange driver også andelslandbruk med en gruppe forbrukere som forhåndsbetaler for avlingene, eller de selger direkte fra gården. Etterspørselen var det få som var misfornøyde med. Ferske, lokalproduserte grønnsaker produsert på en miljøvennlig måte er tydeligvis populært, både blant forbrukere og kokker på restauranter.

Annonse

"Markedshagedyrking kan være en tilleggsnæring som øker inntektene og utnytter gårdens ressurser."

Markedshagedyrking kan være en tilleggsnæring som øker inntektene og utnytter gårdens ressurser. Undersøkelsen vår forteller også om bønder som finner mye glede og mening i å dyrke grønnsaker på denne måten. Ord som selvforsyning, bærekraft, miljø, lokalt, sunt og godt går igjen når vi spør hva som motiverer dem. Og mange skriver at det er kjekt å være ute og i aktivitet, og se at grønnsakene gror.

Men markedshagedyrking har sine utfordringer. Det krever både kunnskap og ferdigheter å dyrke et stort antall ulike grønnsaker, inkludert gjødsling, ugras- og skadedyrkontroll, og riktig høstetidspunkt. Og til forskjell fra mye annen landbruksproduksjon kommer det ingen lastebil inn på tunet og henter det som ferdig høstet. Grønnsakene må ofte både averteres, selges og leveres av dyrkeren selv.

Markedshagedyrking krever ikke like store investeringer som mye annen landbruksdrift, men de fleste har behov for lagerrom, vanningsanlegg og noen håndredskaper, og mange investerer i drivhus til oppal av småplanter og dyrking av varmekjære vekster som tomat og agurk.

Samtidig finnes det få støtteordninger for denne typen landbruksdrift. I jordbruksavtalen i 2019 ble ni millioner av midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket øremerket etablering av småskala grønnsaks-, frukt- og bærproduksjon, men denne øremerkingen er ikke videreført. Vanlig produksjonstilskudd blir forsvinnende lite når færre enn fem dekar er i bruk, selv om omsetningen kan være på høyde med et mye større gårdsbruk med tradisjonell produksjon.

For å oppnå god lønnsomhet er markedshagene avhengige av forbrukere og restauranter som vil betale for kortreiste og ferske grønnsaker i sesong. Og selv om etterspørselen til nå har vært høy, kan det etter hvert bli krevende å finne flere forbrukere som vil handle grønnsaker på andre måter enn i dagligvareforretningene. Spesielt i tynt befolkede områder der mange markedshager holder til, er det viktig å skape interesse for denne typen grønnsaker.

Det er behov for løsninger både når det gjelder markedsføring og for å gjøre salg og levering enklere og mer brukervennlig. Nye digitale løsninger kan utformes, og bedre organisering og mer samarbeid mellom markedshagedyrkerne kan være en fordel. Også de som generelt er engasjert i fremtiden til landbruket i Norge, bør bli oppmerksomme på markedshagedyrking som fenomen. Her kan det skje mye viktig og interessant framover, som kan hjelpe oss å nå mål om både arbeidsplasser og aktivitet i distriktene, matproduksjon i hele landet, økt selvforsyning, bevaring av matjord og et sunnere og mer klimavennlig kosthold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Juleribbe med resistens?