Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mardøla på nytt?

Det grønne skiftet blir illusorisk når regjeringen ikke klarer å pålegge minstevannføring i et ikonisk laksevassdrag.

Miljøkamp: Mange miljøvernere og villaksvenner hadde nå håpet at regjeringen ville innse symbolverdien av å endre på feila fra i går, og starte med blanke ark og fargestifter. Men, nei, skriver Håkon Berg Sundet. Her fra aksjonene for 51 år siden. Foto: Erik Thorberg / NTB
Miljøkamp: Mange miljøvernere og villaksvenner hadde nå håpet at regjeringen ville innse symbolverdien av å endre på feila fra i går, og starte med blanke ark og fargestifter. Men, nei, skriver Håkon Berg Sundet. Her fra aksjonene for 51 år siden. Foto: Erik Thorberg / NTB

I år er det 51 år siden «Mardøla-aksjonen». Vannet i den kjente fossen ble ført fra Eira til Rauma. Miljøkampen den gangen var en milepæl, og den var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur.

Den gangen tapte miljøet og villaksen.

Mange miljøvernere og villaksvenner hadde nå håpet at regjeringen ville innse symbolverdien av å endre på feila fra i går, og starte med blanke ark og fargestifter. Men, nei.

Onsdag 23. juni var derfor en trist dag for Møre og Romsdal og naturforvaltning generelt i Norge. 51 år etter Mardøla-aksjon gjør storsamfunnet nesten ingen ting for å bøte på skadene som kraftproduksjonen har ført med seg for Eikesdal og Eresfjord.

OED hadde muligheten til å gi laks, sjøørret, ål og elvemusling i Aura og Eira den vannføringen de trenger for å overleve på egen hånd. Vi har akkurat startet FNs tiår for restaurering av natur. Det kunne vært en gylden anledning for regjeringen til å vise at de mener alvor.

De benyttet den ikke.

70 prosent av nedbørsfeltet til Aura og Eira er fraført dalføret. OED har i dag bestemt at anadrom strekning i Aura fortsatt skal være redusert fra åtte til to kilometer i 30 nye år.

Annonse

Det er verdt merke seg hva regjeringen sa da den godkjente Møre og Romsdal fylkeskommunes regionale plan for vannforvaltning i 2016. Bedre miljøforhold i Aura var da høyt prioritert av fylkeskommunen. Regjeringen sa seg enig, selv om miljømålene som var satt kunne føre med seg noe krafttap. Også NVE og Miljødirektoratet ga Aurareguleringen høyeste prioritet for miljøtiltak i 2013.

Alt dette synes glemt. Man kan spørre seg om vannforskriftsarbeidet med å sette «miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene», bare et spill for galleriet?

Vannføring i Aura de neste 30 årene blir nå svært lav. Standard naturforvaltningsvilkår, som for øvrig alle vannkraftkonsesjonene snart skal få, er sammen med et fond til villreinen, de eneste lyspunktene. Dermed må miljøforvaltningen inn og gjøre kontinuerlige tiltak, for eksempel å lage elv-i-elv, slik at det lille vannet som er konsentreres og ikke tørker bort eller bunnfryser. Dette kan sikre et minimum av liv i elva. Men om artene, som enten allerede er eller er på vei inn på rødlista, slik som elvemusling, ål og laks vil overleve, er høyst usikkert.

I Eira har reguleringen ført til svært lav naturlig produksjon av laks og sjøørret. Opptil 70 prosent av fangstene er resultat av fiskeutsettinger. Naturlig produksjon er alltid det beste. På lakseførende del av elva har man gjort små forsøk med restaurering av elvebunnen for å kompensere for at reguleringen fører til armering av bunnsubstratet. Dette må nå gjennomføres i hele elven. Og det må lages en tiltaksplan for å følge opp og holde elvebunnen ved like, slik at man kan få mest mulig naturlig produksjon av laks og sjøørret.

I 2019 kom NVE med en ny rapport som viser at det som følge av klimaendringer kommer mye mer nedbør allerede nå. Mesteparten av denne økte nedbøren kommer på vinteren og blir i stor grad nyttet til kraftproduksjon. Norske Lakseelver mener at man må tilgodese naturen og fisken noe av dette vannet. Miljødirektoratet og NVE viser i sin rapport til at en minstevannføring i Aura ville «kostet» mindre enn 5 prosent av den totale kraftproduksjonen årlig. Energitilsigrapporten til NVE slår fast at nedbøren i Møre og Romsdal har økt med 6 prosent om man sammenligner perioden 1989–2018 med 1961–1990. Og fram mot århundreskiftet venter man en ytterligere økning på 5 prosent.

Reguleringskraft og forsyningssikkerhet er viktige samfunnsinteresser. Men det er lov å ha to tanker i hodet samtidig. Det er utredet et småkraftverk som kunne gjenvunnet så å si hele krafttapet som en minstevannføring ville medført. Det er ikke bedriftsøkonomisk å bygge det, var regulantens svar til NVE.

Dette er trolig ris til egen bak. EUs nye taksonomi vil trolig definere Statkraft sin kraftproduksjon fra Eikesdal og Eresfjord som fornybar, men miljøuvennlig og ikke bærekraftig.

Norske Lakseelver vil nå lese konsesjonsdokumentet nøye og vurderer å legge saken fram for ESA for å se om Norges oppfølging av vannforskriften er i tråd med intensjonen i lovverket.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hytter og beitekonflikter