Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Man trenger ikke å sitte i Oslo for å innvilge en lånesøknad, eller tegne et hus»

Når arbeidsplassene flytter, da flytter folk etter. Det har fått folk til å flytte fra bygda, men kan få dem til å flytte tilbake, også.

Vidar Solvi, kommunestyrerepresentant for Ap, Odda. Foto: Privat

Boligprisene fortsetter å stige, og gjeldsgraden i husholdningene stiger i takt. Spesielt i Osloregionen er presset stort. Det er ingenting som tyder på at presset på regionen blir mindre i framtida, heller.

Som det ble påpekt i en kommentar av NRKs Cecilie Langum Becker nylig, så er det å forvente at ungdommen vil etablere seg sentralt. De vil være der jobbene finnes, kollektivtilbudet er godt utbygd, og kulturlivet er stort og variert.

Det er viktig bremse kredittveksten, og det er helt nødvendig med tiltak for å få dette til. Som nevnt så er det i Oslo problemet er størst. Det er derfor aller viktigst at tiltakene hjelper her. Men hvordan kan man hindre økt gjeldsgrad, uten samtidig å stenge ungdom ute fra boligmarkedet, eller å skape et klasseskille mellom de med foreldre som kan hjelpe til, og de uten mulighet til å få hjelp?

Tiltakene som foreslås, viser at det ikke er vilje til å ta de strukturelle grepene som er nødvendig. At jobbene finnes i Oslo, er det ingen tvil om. Spørsmålene vi må stille oss er: hvorfor er der der, og må de være der?

Dersom vi virkelig mener alvor med å lette presset på prisene i Oslo, behøves det en helt annen medisin enn streng kredittlovgivning. Da må vi jobbe for å snu sentraliseringsbølgen som har ridd Norge i flere tiår. En sentraliseringsbølge som har tappet byer og distrikter for viktige offentlige arbeidsplasser. Når arbeidsplassene flytter, da flytter folk etter. Politi, post, helse, toll, skatt, ja stort sett det meste av offentlige tilbud er systematisk rasjonalisert og sentralisert i mange år.

Annonse

Det foregår en voldsom verdiskapning mange andre plasser enn Oslo, og bedrifter som er viktige for norsk eksportindustri ligger spredt rundt i hele landet. På mange av disse plassene er det i dag problematisk å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Kommunene trenger et variert arbeidstilbud for at familier skal etablere seg. Jobb til begge er viktigere enn jobb til én.

Alle forstår at det ikke kan være samme tilbud over alt i landet vårt. Bygdene rundt Odda kan ikke ha samme tilbud som Odda. Odda kan ikke ha samme tilbud som Bergen. Og Bergen kan heller ikke ha samme tilbud som Oslo. Men mye kan desentraliseres fra Oslo til Bergen, fra Bergen til Odda, og fra Odda til bygdene rundt. Svært mange arbeidsplasser i dag er stort sett avhengig av en PC, og skikkelige nettlinjer. Man trenger ikke å sitte i Oslo for å innvilge en lånesøknad, eller tegne et hus. Røntgenbilder sendes online mellom sykehus, og leger kan sitte i Oslo og delta aktivt i operasjoner i Odda.

Da Victor Normann i sin tid forsøkte å ta tak i problemstillingen, og ville flytte enkelte statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden, protesterte Oslofolket. De ville ikke ut av byen. De ville ikke ut til billigere hus, full barnehagedekning, lav kriminalitet, og friskere luft. De ville jobbe i Oslo, klage på køer, dårlig luft, og boligpriser som gjør det umulig å etablere seg.

Det er på tide at myndighetene ser etter helt andre løsninger. Det må bygges skikkelige veier i hele landet. Jernbanen må utvikles, og lyntogutbyggingen må komme i gang fortest mulig. Vi må knytte landet vårt mye tettere sammen med effektive transportruter. Den planlagte lyntogbanen mellom Oslo og Bergen vil åpne opp landet vårt på en helt ny måte. Da kan man bo på «landet» og pendle til Oslo, eller Bergen, dersom man vil det. Det vil bli mulig å delta på kulturarrangementer i byene, og likevel sove i sin egen seng samme natt.

Og bare tenk hvor mye enklere det vil bli å oppleve det vakre landet vårt, uten å sitte timesvis i bil på dårlige veier. Et par timer på toget fra Oslo, og vakre Hardanger møter deg i all sin prakt. Tenk å sette seg på toget, oppleve fruktblomstringen i Hardanger, og spise middag hjemme samme dag.

Framtidas løsninger finnes, det gjelder bare å ta dem i bruk. Først da får vi gjort noe effektivt med både miljø, boligpriser, og samkvem mellom bygd og by.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Den tredje statsmakt og domstolskommisjonen