Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lukkede flytemerder gir levende kystsamfunn

Oppdrettsnæringen er en viktig verdiskaper og arbeidsgiver i mange små lokalsamfunn.

Viktig for lokalsamfunnet: De fleste oppdrettsselskaper i Norge er små- og mellomstore bedrifter som er en viktig del av lokalsamfunnene der de holder til, skriver forfatteren av innlegget. Foto: Mostphotos
Viktig for lokalsamfunnet: De fleste oppdrettsselskaper i Norge er små- og mellomstore bedrifter som er en viktig del av lokalsamfunnene der de holder til, skriver forfatteren av innlegget. Foto: Mostphotos

Næringen legger grunnlaget for om lag 92.000 arbeidsplasser i Norge, hvorav de aller fleste er å finne utenfor allfarvei. På begynnelsen av 90-tallet var konsesjonene til å drive havbruk fordelt på 600 selskaper. I 2019 var disse blitt til om lag 100, og 50 prosent av produksjonskapasiteten eies i dag av fire selskaper med stort utenlandsk eierskap. Nå kan politikerne bidra til å snu utviklingen.

At både produksjon, slakt og foredling primært skjer i små kystsamfunn bidrar til klirrende mynt i skrantne kommunekasser. I 2020 delte Havbruksfondet ut over 2,2 milliarder kroner til 150 norske kommuner. Når næringen skal løse miljøutfordringene som lakselus, rømninger og utslipp representerer, er det viktig ikke å glemme havbrukets betydning for distriktene.

De fleste oppdrettsselskaper i Norge er små- og mellomstore bedrifter som er en viktig del av lokalsamfunnene der de holder til. Grunnlaget for verdiene som skapes er det kalde, friske fjordvannet og kompetent lokal arbeidskraft. Norsk oppdrettsnæring er bygget opp i og rundt norske fjordsamfunn. Nå ønsker noen å flytte oppdrettsmerdene langt til havs. Det vil være slutten på norsk oppdrettsnæring slik vi kjenner den.

Annonse

Ikke bare vil havbaserte oppdrettsanlegg flytte næringen bort fra kystsamfunnene, de vil også undergrave Norges konkurransefortrinn som havbruksnasjon. Når rent, friskt og kaldt fjordvann ikke lenger er nødvendig for å drive havbruk, kan fiskeoppdrett i teorien foregå hvor som helst på de 70 prosentene av jordoverflaten som er dekket av hav.

De havgående merdene er dyre megakonstruksjoner. For eksempel rommer den havgående merden «Ocean Farm 1» halvannen million laks, og har en prislapp på rundt 690 millioner kroner. Den planlagte havmerden «Smart Fish Farm» er enda større, og vil koste over 2,3 milliarder kroner. Det er urealistisk at små- og mellomstore oppdrettere kan investere i slike. Dermed står vi i fare for å åpne et profitteldorado på åpent hav for de største aktørene, men samtidig legge norskekysten brakk.

Løsningen for å unngå disse fallgruvene er å satse på lukkede flytemerder i norske fjorder. Det vil løse problemene med lakselus og rømninger, og i tillegg kan slam og avfall bli til biodrivstoff og gjødsel. Prislappen er dessuten betydelig lavere, fordi en lukket flytemerd koster mellom 100 og 150 millioner kroner. En storsatsning på lukket oppdrettsteknologi innaskjærs vil sikre Norges konkurransefortrinn, og gjøre det mulig for små- og mellomstore oppdrettere å omstille driften i miljøvennlig retning. Det er godt nytt for oss som er opptatt av levende lokalsamfunn langs kysten.

En slik utvikling skjer imidlertid ikke av seg selv. Derfor håper vi politikerne som i disse dager kjemper om stortingsplasser og regjeringsmakt, kjenner sin besøkelsestid: Skal vi lykkes med å omstille lokalt norsk havbruk i bærekraftig retning, må gode incentivordninger på plass. Vårt forslag er at det etableres en ordning der oppdrettere tilbys å veksle konsesjon i åpen merd med flere konsesjoner i lukkede flytemerder. Slik vil Norge få en rask omstilling fra åpne til lukkede merder, og dermed bli kvitt miljøutfordringene, og samtidig styrke lokalsamfunnene langs hele kysten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Senterpartiet har ikke blitt målt så lavt på nesten tre år