Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Løsningen er ikke alltid større, Sommerseth

Eks-landbruksdirektør vil ha større fjøs og svin i nord. Mer av det samme er lite fremtidsrettet.

Hvor ligger framtida for nordnorsk landbruk? Få, men større er Sommerseths svar. Dette har vi prøvd i flere tiår. Det tømmer bygdene våre! Flere kommuner er uten melkeprodusenter, skriver Astrid T. Olsen i Nordland Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Privat
Hvor ligger framtida for nordnorsk landbruk? Få, men større er Sommerseths svar. Dette har vi prøvd i flere tiår. Det tømmer bygdene våre! Flere kommuner er uten melkeprodusenter, skriver Astrid T. Olsen i Nordland Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Privat

Tidligere landbruksdirektør i Nordland Eivind Sommerseth peker på mer svineproduksjon, større bruk og moderne fjøs som de viktigste veivalg for landbruket i Nord-Norge.

Utviklingen innenfor Tine hvor merkevaren Balsfjordost skal legges ned, og Nortura hvor pølseproduksjonen flyttes, kan ikke løses med økt svinekjøttproduksjon.

Nortura Målselv produserer 1600 tonn pølser, Nortura Forus 12500 tonn, og Nortura Tønsberg 17000 tonn. Landbrukssamvirkets største konkurrent produserer omtrent samme mengde på en fabrikk, sentralt plassert i landet, og nært matvarekjedenes sentrallager.

Sentraliseringen av pølseproduksjonen til ett anlegg handler om å klare å konkurrere i markedet, innenfor de gitte politiske rammene.

Når det gjelder Tine er det, som mange allerede har sagt, en stemoderlig behandling av geitebønder. Tine investerer 200 millioner i osteproduksjon på Storsteinnes, og oppdager at Balsfjordosten er i veien. Strømlinjeforming av bulkproduksjon gjør at Tine ikke finner de 10 millionene som en fortsatt produksjon av Balsfjordosten krever. Som samvirkeeiere i nord kan vi ikke la dette gå upåaktet hen. Balsfjordosten og andre spesialiteter har sin plass i markedet.

Annonse

Hvor ligger framtida for nordnorsk landbruk? Få, men større er Sommerseths svar. Dette har vi prøvd i flere tiår. Det tømmer bygdene våre! Flere kommuner er uten melkeprodusenter.

Når du har en stor melkeprodusent igjen i bygda (eller kommunen), hvor attraktivt er det da å overta? Hvor skaffer du avløser, inseminør og veterinær? Dette er problemstillinger faglagene i nord debatterer – hele tiden. I tillegg kommer at matjord går ut av drift i ei framtid hvor verdens befolkning vil trenge mer mat, og hvor vi som nasjon vil trenge å dyrke mer.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag sitt svar er å produsere mat på de lokale ressursene der de ligger; grasjord og beiteressurser som vi har mye av i Nord-Norge. Vi kan ikke satse på storskala-teknologi. Vi, og verdens befolkning, trenger lettere redskaper og teknologi som møter de økende klima- og miljøutfordringene vi skal drive under; mer utfordrende nedbør og kortere tidsvinduer hvor maskiner kan arbeide på jordet. Arbeid med jord og beite er grunnleggende arbeidsoppgaver som landbruket må få betalt for!

Svineproduksjonen er først og fremst viktig for slakteriet og for å opprettholde helårsansatte på Nortura Andslimoen. Med unntak av spredeareal, er produksjonen uavhengig av lokale ressurser. Å bygge nye svinebesetninger i nærområdet til slakterier er allerede til debatt.

Kanskje skal vi bygge så nært at vi kan ha samhandling om et kretsløp hvor svinemøkk tørkes på returvarmen fra kjølelageret på Andslimoen? Kanskje kan vi utvikle et arktisk kretsløp med gjødsel til bruk i økt produksjon av potet, bær og grønt? Med bakgrunn i tidligere års erfaring med korndyrking i nord, må vi også satse her.

Vi dyrker under arktiske betingelser. Her har vi enda en jobb å gjøre med i bygge merkevare som hele Nord-Norge slutter opp om. Vårt mål er å videreutvikle den gjenværende industrielle produksjonen på Nortura Målselv, og fortsatt produsere Balsfjordosten på Storsteinnes.

Toppkvalitets geitemelk produsert på sommerbeite i nord er og må fortsatt være grunnlag for helsebringende matprodukter. Har du gjort deg noen tanker om geita, Sommerseth?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ærlighet varer lengst, Pollestad