Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lokalsamfunnet tapte i Mardøla-saken

Jeg ble forundret da jeg leste Nationens leder om Mardøla fredag 7. august.

Slik jeg oppfatter Nationens grunnverdier rimer ikke disse med fredagens lederartikkel, skriver Odd Einar Dørum (V). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Slik jeg oppfatter Nationens grunnverdier rimer ikke disse med fredagens lederartikkel, skriver Odd Einar Dørum (V). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Der hevdes det at løsningen for Mardøla tjener som et godt eksempel som en delt løsning mellom næring og natur. Jeg er dypt uenig med Nationens leder om at dette er en ordning å dvele ved.

Les Nationens leder:

«Løsningen for Mardøla» var og er en dårlig løsning for samfunnet i Eikesdal og Eresfjord. Innbyggerne i tidligere Nesset kommune ble frarøvet vannet sitt til fordel for storsamfunnet. Som det fremgår av krafthistorien fortalt under markeringen av Mardøla-aksjonen 8. august ble 70 prosent av vannet gitt bort. Ikke i én runde, men tre. Vannet ble kanalisert til nabokommunene Sunndal og Rauma. Igjen stod innbyggerne i Eikesdal og Eresfjord med litt vann susende nedover fjellsiden to måneder i året – slik at de kan glede seg over fossen sammen med turistene.

Nesset kommune, nå Molde, får konsesjonsinntekter fra de tre utbyggingene. Dette fordeles i forhold til arealet og kommunen som vannet kommer fra.

Lokalbefolkningen fikk på plass veiforbindelse langs Eikesdalsvatnet. De var dyktige i sin kamp for å få noe tilbake. Men det de fikk da fossen forsvant erstatter ikke naturopplevelsen og det livsviktige vannet, som var viktig for næringsgrunnlaget i kommunen. Løsningen for befolkningen i Eikesdal og Eresfjord var ikke god, hverken for folk eller natur. Det var en seier for storsamfunnet over lokalsamfunnet.

Annonse

Utbyggingen av store vannkraftverk i området skjøt for alvor fart da Aura Kraftverk stod ferdig i 1953. Aursjøen med vannet som naturlig rant ned Aura til Eikesdal ble lagt i tunnel og fjernet fra Eikesdalen. Vannet gikk til kraft på Sunndalsøra. Fra ca. 1960 ble Aura Kraftverk utvidet slik at de tok enda mer vann bort fra Eikesdal og Eresfjord.

Etter dette kom en rapport som viste at man ikke burde ta mer vann bort fra Eikesdal og Eresfjord av hensyn til grunnvannstand og livsgrunnlaget til fisk, planter, og dyr. Befolkningen i Eikesdal og Eresfjord opplevde at de ble lovet at det ikke skulle tas mer vann fra dem.

Kampen om vannressursene så ut til å få en pause. Men den ble kortvarig. Grytten Kraftverk skulle bygges og vannet fra Mardalsfossen skulle kanaliseres til Rauma for å lage kraft. Befolkningen i Eikesdal og Eresfjord så at deres vann ble frarøvet dem. Nå skulle det skje for tredje gang, og denne gangen ville det få alvorlige konsekvenser - også for naturmangfoldet.

Mardøla 1970: Sigmund Kvaløy Sætereng var blant dem som kjempet for vassdraget, men ble båret bort av politiet. Foto: NTB scanpix
Mardøla 1970: Sigmund Kvaløy Sætereng var blant dem som kjempet for vassdraget, men ble båret bort av politiet. Foto: NTB scanpix

Resten av historien er kjent, og beskrives i Nationens leder. Mardøla-aksjonen ble den første demonstrasjonen hvor ikke-voldelig sivil ulydighet ble benyttet for å kjempe for viktige naturverdier. Selve saken vant ikke vi som aksjonerte, men aksjonen startet et løp som endte med Samlet plan for vassdrag.

Protestene mot utbygging av vannkraft la også mye av grunnlaget for oppbyggingen av en slagkraftig natur- og miljøbevegelse i Norge. I tillegg fikk vi Norges, og kanskje verdens, første miljøvernminister. Miljøsaker ble satt på dagsorden og bevisstheten rundt naturverdier økte.

For meg og mange andre var Mardøla-aksjonen en skjellsettende aksjon: Forholdet mellom vekst og vern, for vassdragsvern, for forholdet mellom by og land og for ikke-voldelig sivil ulydighet som en nødventil i et levende demokrati.

Slik jeg oppfatter Nationens grunnverdier rimer ikke disse med fredagens lederartikkel. Jeg trodde avisen var opptatt av lokalsamfunn fremfor storsamfunn, å ta vare på det nære og på verdiene naturen gir folk. Det gjør ikke Mardøla-løsningen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører