Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Livets under

Jeg har tatt egen matforsyning et steg videre i år. Med koronaen og sårbarheten som ble vist, kunne ikke timingen vært bedre.

Drivkraft: De er så takknemlige disse små spirene, hvis du tar godt vare på dem. Foto: Mostphotos
Drivkraft: De er så takknemlige disse små spirene, hvis du tar godt vare på dem. Foto: Mostphotos

Når det nærmer seg vår, er det noe som skjer med mange av oss. Vi lengter etter å se ting vokse og gro, så vi sår gjerne noen frø i potter i vinduskarmen på senvinteren. Ikke bare kan det være matnyttig, men det gir sjelefred også. Det å gå rundt og dulle med disse små grønne spirene, gjør noe med oss. I alle fall kjenner jeg på en fred og en ro, og en slags tilfredsstillelse jeg ikke helt klarer å sette ord på. De er så takknemlige disse små, hvis du tar godt vare på dem. Da vokser de og blir fine og lubne, til de eventuelt skal plantes ut utendørs eller i et drivhus.

Den samme gode følelsen har man som bonde, og jeg kjenner den er en viktig drivkraft når dagene ikke er så greie. Når man nyter synet av fornøyde dyr som beiter fredelig, eller graset som plutselig skyter fart, når varmen endelig kommer, så gir det en fantastisk følelse. Man må nok kanskje være bonde for å forstå hva jeg prøver å beskrive, men det er jo bondeblod som flyter i årene på mange andre også, så kanskje dere forstår.

Det kan være ren fascinasjon det er snakk om? At man blir trollbundet av naturens undere, som skjer hvert år. Vi var alle sammen bare små frø en gang. De fleste frøene var helt ubetydelige, og fikk aldri lov til å spire. Når vi kjøper frø på Felleskjøpet eller på hagesenteret, så står det spireevne utenpå pakken. Det blir kanskje litt av det samme. Ikke alt er ment å få livet, men når liv først oppstår, så er det like forunderlig hver gang.

Noe av det beste jeg kjenner på er såfrø. Det å stikke hendene ned i frøsekken eller i såmaskina, og kjenne på det som skal bli nytt liv, er så deilig mot huden. Disse tilsynelatende livløse, små frøene som ser så grå og kjedelige ut. Jeg er kanskje smårar, men sånn er det nå med den saken.

Like godt er det å kjenne liv i lam som ligger i mors mage, og må ha hjelp for å komme ut. Og nesten enda bedre, er det å ta på nyfødte etter at de er blitt tørre og er slikket rene av mor. De lukter baby, uten å sammenligne for mye med menneskebarn.

Kjøkkenhagen er fylt med mye rart denne våren. Den er utvidet med ekstra potet- og jordbæråker, lagd på den lettvinte måten. Klimavennlig er det også, for jorda er ikke blitt vendt, og bakken rundt plantene er dekket av gammelt gras som sauene ikke har villet ha. Et av flere prøveprosjekt dette, og jeg har trua. Det andre store prosjektet mitt er et hugelbed. Egentlig et avfallsbed hvor du legger trevirke nederst, gjerne råttent, og legger på kvist, lauv, gras, kompost, husdyrgjødsel og det du måtte ha, med et lag jord på toppen. Jeg burde lagd det i fjorhøst, så det hadde fått satt seg litt, men noe avling blir det nok. På toppen av bedet så jeg fine kraftige potetplanter i dag. Årets første faktisk, så tydelig de trives akkurat der.

Slike bed skal klare seg så godt som uten vanning, og omdanningen som foregår i dem, gir gunstige forhold for plantene. De har nesten varmekabler og kan forlenge vekstsesongen i begge ender, blir det hevdet. Så squash og melon har fått plass i dette bedet, foreløpig under fiberduk. Prøveprosjekt det også, og enda står det til liv, men det gjenstår å se om det blir avling.

Annonse

Noe annet jeg prøver for første gang i år, er ull som jorddekke. Miljøvennlig, nedbrytbart og ganske så dekorativt, i motsetning til plastduk av ulike slag, som er et rent lite helvete og hanskes med, når ugraset likevel trenger seg gjennom.

Allerede er innhøstingen i gang. Rabarbra i store mengder blir til deilig sommerdrikk. Løpstikke, gressløk, brennesle, løvetann og skvallerkål er kommet i fryseren til senere bruk. Visste du forresten at brennesle er noe av det mest næringsrike du kan spise? Med egg oppi suppen så er det rene vitamin- og mineralbomben.

At landbruksministeren og regjeringen fortsatt lever i troen på at maten alltid vil være tilgjengelig for oss, virker ikke troverdig nok for min del.

Jeg har tatt egen matforsyning et steg videre i år. Det var planlagt, men med koronaen og sårbarheten som ble vist, så kunne ikke timingen vært bedre. At landbruksministeren og regjeringen fortsatt lever i troen på at maten alltid vil være tilgjengelig for oss, virker ikke troverdig nok for min del.

KrFs Steinar Reiten spiller barnefotball og setter ballen i eget mål, kontret Sps Geir Pollestad, når opposisjonen ble sammenlignet med en gjeng fotballsupportere, når de ville ha beredskapslagring av matkorn.

Den satt i sikringsboksen, som Fritjof ville sagt det.

KrF er ikke til å stole på når det gjelder matproduksjon og matberedskap. Det at de nedlater seg til å forsøke å latterliggjøre opposisjonspartiene, for ting de selv burde hatt på agendaen som et ansvarlig parti, trekker troverdigheten deres mange hakk ned.

Når det å ha en halv lillefingernegl på rattet til Erna, er viktigere enn alt annet, så selger man sjela si. Jeg skal ikke si til djevelen, men det finnes langt bedre makter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er det feil å være veganer?