Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Litt oppklaring på forslaget om bunnfradrag/frikvote fra NBS

I artikkelen i Nationen 17.9.19 om mjølkekutt ble virkningen av bunnfradraget på 100 tonn forklart vel enkelt av undertegnende.

Forklarer: Leder i NBS Kjersti Hoff. Foto: Siri Juell Rasmussen
Forklarer: Leder i NBS Kjersti Hoff. Foto: Siri Juell Rasmussen

Norsk Bonde og Småbrukarlag har over lengre tid stått på for å styrke økonomien for de små og mellomstore mjølkebrukene som er bærebjelken for et landbruk i distrikts Norge, de som utnytter grasarealer og beiter der de er, og der det ikke er så lett å dyrke matvekster rett til folk.

Annonse

Derfor er vi sikre på at vi må gjøre det vi kan for å ikke miste flere mjølkeprodusenter, men heller fordele produksjonen. Det åpner samtidig muligheten for å bruke mer av norske fôrressurser og redusere på importen av karbohydrater og soya.

Vår løsning er mest mulig bruk av forholdstall. Og med et bunnfradrag på 100 tonn på hver aktive mjølkeprodusent (disponibel kvote), skjermes alle melkeprodusenter for sine første 100 tonn.

Hvis all utfasingen av mjølka tas ved forholdstall, ca. 100 millioner liter, med ei frikvote pr. aktive mjølkeprodusent på 100 tonn, Vil forholdstallet på kvota over 100 tonn være ca. 0,87 prosent.

Det vil si at mjølkeprodusenten med ei kvote opp til 300 tonn, vil ha en effekt av frikvota i positiv retning, men de over 300 tonn vil ha en effekt i negativ retning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Trøndelag vil ha kornlagre og rekruttering