Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Likere nettleie i Norge – en lissepasning til KrF

Nettleien er dyrere for kunder i distriktene, der strømmen produseres.

 Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Det er langt dyrere med tilgang til strømmen (nettleie) for kundene i store deler av Distrikts-Norge der kraften produseres, enn det er for kundene i de større byene i Norge, der det knapt nok produseres kraft i hele tatt. Dette er underlig, urettferdig og åpenbart en systemfeil.

I regjeringen er saken om likere nettleie i Norge først og fremst kjørt fram av KrF. I løpet av våren er det forventet at saken kommer til behandling i regjeringen og i Stortinget. Her Ropstad, her har du muligheten til å utgjøre en forskjell.

Det var KrFs Tore Storehaug som i trontaledebatten allerede i 2017, la fram problemstillingen for Stortinget. Storehaug representerer Sogn og Fjordane der nettleien er som dyrest i Norge og et av de områdene der det produseres mye strøm på vegne av fellesskapet.

I Sogn og Fjordane har man sett på paradokset med den høye nettleien så nære kraften i lang tid, hvilket deres stortingsrepresentant fra KrF åpenbart også hadde bitt seg merke i. KrF er et parti der distriktspolitikken tradisjonelt står godt. Og denne saken er viktig for Distrikts-Norge.

I gjennomsnitt betaler kundene i Distrikts-Norge en langt høyere nettleie enn kundene i de store byene. Hovedårsaken til dette er at det er færre til å betale for kraftnettet, ofte krevende topografi og store vær og klimautfordringer. Dette gir i gjennomsnitt et dyrere kraftnett enn ellers i landet. Slik trenger det ikke å være.

Basert på NVEs nettleiestatistikk for 2020 viser denne at det dyreste selskapet i Norge har en tariff eks avgifter på ca. 54 øre/kWh og det rimeligste på ca. 21 øre/kWh. Veid snitt i Norge for 2020 er på ca. 32 øre/kWh.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) foreslår i en rapport til Olje- og energidepartementet, OED at en utjevningsordning kan være en måte å oppnå likere nettleie på, enten via statsbudsjettet eller gjennom en brukerfinansiert ordning, der en legger på tariffen gjennom en avgift. Distriktsenergi anbefaler en brukerfinansiert ordning.

Tatt i betraktning at de fleste bor der hvor nettleien er billigst i Norge, dvs. i eller nær de store byene skal det lite til for å redusere nettleien betydelig i områdene der denne er dyrest. Et lite påslag der det bor mange utgjør en stor reduksjon i tariffen i Distrikts-Norge.

Annonse

Distriktsenergi har sett på spørsmålet og fått regnet ut at en utjevning tilsvarende 500 millioner kroner, dvs. ca. 120 kr pr. husstand pr. år (ekskl. mva.) for en husholdning med 20 000 kWh i forbruk, betyr at nettleien kunden betaler vil bli begrenset oppad til ca. 30 øre/kWh.

De som har en lavere nettleie enn 30 øre/kWh vil fortsatt ha dette, men ingen vil ha høyere. Dette er likevel en betydelig og riktig endring i favør av kundene i områder med utsatt topografi og relativt sett få kunder å fordele nettleien på. 500 millioner kroner tilsvarer vel 2,6 prosent av de samlede inntektsrammer selskapene fakturerer nettkundene, som er på ca. 19 milliarder kroner årlig eks Statnetts inntektsramme. Dette er enkelt å få til dersom et flertall av politikerne måtte ønske dette.

Opposisjonen på Stortinget bestående av Sp, Ap og SV, har tatt til ordet for likere nettleie i Norge over lang tid. KrF har samme tilnærming og det var politisk flertall på Stortinget for å utligne de store forskjellene i nettleien i Norge.

Men så gikk KrF inn i regjeringen sammen med tre partier som ikke har hatt det samme ønsket som Stortinget for øvrig. Der har tilnærmingen vært at det er bedre at energiverkene i Distrikts-Norge fusjoner inn i de større byverkene og på den måten utligner noe av forskjellene i nettleien.

Følgelig har også saken om lik nettleie også blitt en sak om vi hele tatt skal ha energiverk i Distrikts-Norge, eller om vi skal klare oss med noe få større energiverk plassert i landets fire-fem største byer.

Men skulle man velge man fusjon som virkemiddel flyttes grensen mellom billig og dyr nettleie, med mindre man til slutt ender opp med ett landsdekkende nettselskap, hvilket ingen politiske partier i dag er talsmenn for. Heldigvis.

I RMEs rapport der de ser på ulike tiltak for å utjevne nettleien, gis politikerne muligheten til å gjøre noe med de store forskjellene i nettleien i Norge. RME foreslår ikke selv noe beløp eller har oppfatninger om hvor omfattende utjevningen skal være, da dette klokelig nok ses, først og fremst på som et politisk spørsmål.

I den anledning har KrF og Ropstad nå en mulighet til å vise hva partiet står for i distriktspolitikken. Slik vi vurderer det representerer saken en lissepasning han bør forvalte vel. Saken har så langt vært en viktig sak for KrF og nå har de muligheten til å sette sitt stempel på en sak av stor betydning for Distrikts-Norge.

Alternativet er jo at regjeringens øvrige medlemmer vinner frem med at likere nettleie ønskes ikke, men derimot en utvikling der vi til slutt står igjen med noen få sentraliserte store energiverk. Det er en dårlig deal for Norge, og må være en dårlig deal for KrF.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Så tenner vi et lys i kveld