Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lettvint om Nye Veier

Nationens kommentator Eva Nordlund ønsker å legge ned Nye Veier. Det er et greit standpunkt, men premisset er feil.

Ingen tilsløring: Nye Veier tilslører ikke interessemotsetninger – snarere tvert imot synliggjør vi de ulike interessene, verdiene og hensynene som må avveies, skriver innsenderen. Her fra 
bygging av E39 mellom Kristiansand og Mandal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Ingen tilsløring: Nye Veier tilslører ikke interessemotsetninger – snarere tvert imot synliggjør vi de ulike interessene, verdiene og hensynene som må avveies, skriver innsenderen. Her fra bygging av E39 mellom Kristiansand og Mandal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Begrunnelsen til Nordlund er at vi «bygger ned matjorda» og ikke tar andre hensyn enn reisetidsbesparelser. Man kunne håpet at hun hadde satt seg inn i hvordan vi konsekvensutreder og presenterer de ulike valgene for politikere og publikum, men det kan hun umulig ha gjort.

Hun har i tillegg oversett hvordan vi regner samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hun skriver blant annet at «Nye Veier er konstruert for å overkjøre andre viktige hensyn med sin "veiøkonomi". Hun bruker blant annet planprosessen for ny E16 fra Kongsvinger og ut til E6 som eksempel.

Her har Nye Veier ikke ønsket å utrede korridor F videre (det alternativet som ligner mest på dagens veitrase). Grunnen? Det vil beslaglegge mest dyrket mark, hele 1500 dekar. Det er mer enn en tredjedel av arealet som årlig aksepteres for nedbygging i Norge - 4000 dekar.

Det er imidlertid viktig å være klar over at beregnet beslag av dyrka mark av alternativer i kommunedelplanen for E16 ikke gjenspeiler det som vil bli det reelle beslaget når veien skal bygges. Beregningen er gjort for å sammenlikne alternativ opp mot hverandre, og er basert på et arealbeslag som er vesentlig større enn det som vil bli det faktiske beslaget.

Annonse

Det er heller ikke sett på tiltak for å begrense beslag av dyrka mark – det kommer først i reguleringsplanfase, når selve veilinja skal plasseres.

I tillegg er det et faktum at dagens tofeltsvei har mer enn 200 avkjøringer. Skal man unngå disse på en ny vei, må det bygges «samleveier» på begge sider. Det betyr seks felt til sammen.

Poenget i våre utredninger er at alle korridoralternativer gir ulemper – i tillegg til de fordelene en ny vei gir. Men når det blant annet gjelder nedbygging av matjord, er F det klart dårligste alternativet. Korridor F går nesten bare over kvikkleireområder. Å bygge over slike områder er teknisk vanskelig og gir svært store klimagassutslipp knyttet til utbyggingen.

Nye Veier tilslører ikke interessemotsetninger – snarere tvert imot synliggjør vi de ulike interessene, verdiene og hensynene som må avveies. Vi bruker anerkjent utredningsmetodikk som er utviklet til bruk i veisektoren. Det gjør vi gjennom et utall utredninger omkring de enkelte fagene og problemstillingene, det være seg geoteknikk, matjord, trafikksikkerhet osv.

Det er opp til politikken til slutt å avgjøre hvor veien til slutt skal gå, eller om det i det hele tatt skal bygges en ny vei. Om noe er utfordrende i denne saken, er det vel heller at konsekvensutredninger og solid faglig arbeid synliggjør og dokumenterer de ulike og ubehagelige avveiningene som må gjøres i politikken?

Når veianlegg eser ut i omfang, med massive kryssløsninger og tilrettelagte næringsarealer, er det ofte ønsker fra kommunene som regulerer veiplanen, som ligger bak. Nye Veier ønsker som regel en mest mulig «slank» plan. Det gir mest for pengene av de virkemidlene som skal løse problemet.

Nye Veier viser åpent og ærlig hvor mye dyrkamark som går med til veibygging. Slik har det ikke alltid vært.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjemmekontor som problem