Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lausdriftskrav og investeringar

Lausdriftskravet er ei av dei største utfordringane for distriktslandbruket, og utfordringane blir større til mindre gardsbruk ein har.

Vilje: Det er fult mogeleg å innfri lausdriftskravet om politikarane vil, skriv innsendaren. Foto: Lars Bilit Hagen
Vilje: Det er fult mogeleg å innfri lausdriftskravet om politikarane vil, skriv innsendaren. Foto: Lars Bilit Hagen

Det er mogeleg å løyse utfordringa innan fristen, dersom politikarane verkeleg vil prioritere dette.

Driftsinntekta vil alltid vere det viktigaste for bonden. Det er ikkje hjelp i investeringstilskot dersom driftsinntekta ikkje er til stades, slik er det i alle produksjonar.

Difor er det avgjerande at jordbruksoppgjeret leverer på auka inntekt slik at vi tettar gapet i inntekt mot andre grupper. Norsk matproduksjon er avgjerande for at vi skal ha mat på bordet også i morgon, og berre gjennom ein spreidd matproduksjon der vi tek heile landet i bruk, vil det vere mogeleg å heve norsk sjølvforsyning.

Vi meiner det mogeleg å innfri både på inntekt og investeringspakke i 2021. Nibio har rekna seg fram til at kostnaden ved å bygge om eksisterande båsfjøs til lausdrift blir mellom 18-23 milliardar kroner. Om staten bidreg med 30-50 prosent tilskot vil det vere behov for 7-12 milliardar i investeringstilskot dei neste 14 åra for å få gjort jobben. I dag brukar vi kring 250 millionar i Investerings og bedriftsutviklingsmidlar (IBU-midlar) på mjølk i året.

Det vil med andre ord vere behov for omlag 250-500 millionar ekstra kvart år dei neste 14 åra, for at avtalepartane skal legge til rette for at bonden skal ha ein reell mogelegheit for å innfri kravet. Samanliknar vi med vegbygging gir same summen samfunnet 3-9 km ny veg, av «gul midtstripe standard».

Det fantastiske med IBU-midlar er at bonden legg til private kroner. I dag legg bonden til 3-7 private kroner for kvar einaste krone staten legg på bordet i IBU-midlar. Innovasjon Norge tinga ein rapport frå Menon Economics i 2016. IBU-midlane var då på 419 millionar kroner. Dette gav investeringar for 2,675 milliardar, sysselsetting lokalt og nasjonalt for privat næringsliv, både for hovudleverandørar og underleverandørar.

I følgje rapporten gav investeringane og styrka aktivitet i næringslivet, auka skatteinntekter til det offentlege på 360 mill. kroner. Det betyr at i 2016 fekk staten tilbake ca. 85 prosent av alle pengane dei løyvde til IBU. Det skulle då vere rimeleg for Staten å levere på ein investeringspakke, brorparten av pengane får dei igjen i løpet av eit par år!

Ein må også løyse korleis den ekstra satsinga på investering blir «inntektsført» i jordbruksoppgjeret. Utfordringane kring lausdriftskravet er ekstraordinære for Norsk landbruk og må leggast til i jordbruksoppgjer og/eller statsbudsjett, utan at det blir lagt til inntekta til bonden. Slik systemet er i dag vil ei store løyvingar til investeringar, gi eit løft i inntekta til bonden. Mens alle veit at vi dessverre går betydeleg ned i inntekt etter ei investering.

Det er fult mogeleg å innfri lausdriftskravet om politikarane vil. Dersom dei ikkje vil, er det politikarane som skal utsette kravet til lausdrift, ikkje vi bøndene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ei framtidsretta landbruksutdanning